Samlivsutfordringer i kirke og bedehus
Det er svært viktig at kristne menigheter ikke fremstår som som felleskap kun for de vellykkede, skriver Dagen på lederplass.
For de fleste aktive kristne er problemstillinger knyttet til skilsmisse og gjengifte antakelig langt tettere på hverdagen enn homofilt samliv.
I tråd med den generelle utviklingen i samfunnet har skilsmisse også blitt vanligere blant dem som går regelmessig til gudstjeneste eller møte i kirke eller bedehus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det forteller om et tydelig behov for å løfte frem hva Guds ord lærer om samlivet mellom mann og kvinne. Vi skal ikke ta lett på de utfordringene det enkelte par gjennomgår, men vi må heller ikke la samfunnsutviklingen føre til at kristne mennesker legger Bibelens veiledning til side.
En kristen kirke kan aldri slå seg til ro med å være et haleheng til samfunnet for øvrig. I stedet kan vi frimodig forkynne hvordan Skaperen har ment at samlivet skulle fungere.
Lørdag kunne vi lese om Veronika og Olav Helgeland, som har giftet seg med hverandre etter at de begge har vært gift på hver sin kant tidligere.
Disse to er slett ikke de eneste som kan fortelle en slik historie. Selv om de ikke kunne bli viet i den forsamlingen de tilhører, har de forblitt i det kristne fellesskapet. Det er gledelig.
Situasjonen deres belyser flere aktuelle problemstillinger på en gang. Også blant konservative lutheranere finnes det ulike syn på hvorvidt Bibelen åpner for gjengifte. Indremisjonsforbundet, som Fredheim forsamling tilhører, har et restriktivt syn, om enn ikke helt kategorisk.
Det var med utgangspunkt i dette at forsamlingsleder Runar Landro ikke fant å kunne vie Veronika og Olav Helgeland. Samtidig er det, som generalsekretær Erik Furnes nylig påpekte i Sambåndet, grunn til å respektere dem som mener å finne bibelsk åpning for gjengifte for den såkalt «uskyldige» part - selv om dette begrepet fremstår mer og mer problematisk. Samtidig som man arbeider med å forstå Guds ords veiledning riktig, trengs det fornyet bevisstgjøring om hva ektepakten går ut på.
For ofte skjer det at par som sliter, gradvis kommer på avstand fra det kristne fellesskapet. Dette kan ha ulike grunner. Noen ligger gjerne hos paret selv, andre i forsamlingen eller menigheten. Konsekvensen blir likevel gjerne at sjelesørgere eller veiledere først blir koblet inn når partene har kommet så langt fra hverandre at det er vanskelig å finne sammen igjen.
Det er svært viktig at kristne menigheter ikke fremstår som fellesskap kun for de vellykkede. Dette utfordrer både forkynnere og ledere, og «vanlige» medlemmer. Både gjennom det som blir sagt offentlig og gjennom den kulturen man skaper, formidler man holdninger til mennesker som på ulike måter har opplevd at livet ikke gikk som planlagt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I en tid med mange oppløste familier, skulle det være viktigere enn noen gang å understreke verdien av samlivskurs. Det er gledelig at Misjonsselskapets generalsekretær Jeffrey Huseby forteller at han sammen med sin kone har deltatt på et slikt kurs, og at han anbefale det til alle ektepar. Eksempelets makt gjelder også på dette området.
Det må ikke være slik at ekteskapskurs i praksis blir forbeholdt par i krise. Snarere skulle det være en naturlig investering i det parforholdet som Gud selv har innstiftet for mennesket.
