En klartenkt ideolog?
For en politiker i Kristelig Folkeparti, ung eller eldre, vil det etter mitt syn være umulig å skille ideologi fra teologi, for det siste må være en grunnpilar i det første, skriver Petter Olsen.
KrFU-leder Emil André Erstad mener det vil gjøre både moder- og ungdomspartiet «mer klartenkte» å godta ekteskapsloven. Her er noen tanker i en annen retning.
14. januar publiserte NRK et utspill fra KrFU-leder Emil André Erstad om at « nå bør vi ta en ny diskusjon om homofile bør gifte seg», og at vi bør « kunne gi homofile retten til å adoptere.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ekteskapsloven som trådte i kraft 1. januar 2009, gir blant annet lesbiske og homofile par har samme rett til å bli vurdert som adopsjonsforeldre som heterofile ektepar. KrF stemte imot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.
Denne loven er det altså at KrFU-leder Emil André Erstad nå mener at både KrF og KrFU bør slutte å kjempe imot. I dag er det slik at KrF sier nei til at homofile kan adoptere, og partiet mener den tidligere partnerskapsloven gir gode nok rettigheter for homofilt samliv.
Moderpartiet, ved fungerende leder Dagrun Eriksen, avviser å snu i denne saken. Blant ungdomspartiets fylkesledere regner Dagen at seks er imot lederens utspill, 11 vil ha en debatt, mens sju støtter utspillet om at homofile og lesbiske bør få adoptere barn.
I Dagen onsdag 15. januar anfører Erstad at det for ham handler om « god familiepolitikk», og at en må skille mellom politikk og teologi. «Dette handler om politikk, jeg vil ikke ut med mitt teologiske standpunkt», sier han.
På spørsmål fra Dagen om hvorvidt dette er «en del av å rydde i forholdet mellom politikk og teologi i KrFU og KrF», svarer Erstad slik: «- Det er en del av en prosess som gjør oss mer ideologisk klartenkte».
Det å «rydde mellom politikk og teologi» er kommentert i Dagens leder 16. januar. Det jeg i tillegg festet meg ved, var Erstads uttalelse om at utspillet hans kan gjøre partiet «mer ideologisk klartenkte».
Dette finner jeg ganske oppsiktsvekkende, i alle fall ettersom Erstad ifølge Vårt Land 15. januar mener at partiets syn på ekteskapsloven er «utdatert». Å skulle oppgi motstanden mot ekteskapsloven vil for KrF være en svært betydelig politikkendring.
«Ideologi» defineres som «ideer i et politisk system eller et livssyn», og det lodder dermed dypt i et parti. Boka «Redaktøren med gullpennen» (Lunde 2012) handler om Johannes Lavik, som var Dagens første redaktør, sønn av Indremisjonsforbundets første generalsekretær, Andreas Lavik (som også var Sambåndets første redaktør og dermed en av mine forgjengere), og fetter av KrFs første stortingspolitiker, Nils Lavik.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
30. mars 1921 skrev redaktør Johannes Lavik følgende i Dagen: «Det er ikke nok å ha kristne med i politikken. De må også sette noe inn på gjennomførelsen av et virkelig kristelig program».
Lavik mente, ifølge forfatterne, at et aktivt kristent engasjement i politikken hadde med kall å gjøre, og at et slikt kall kunne koste. Når mange kristne, ifølge Lavik, hadde gått inn i politikken uten å se det som et kall, eller som sin oppgave å hevde de kristne idealene, var hovedgrunnen en dualisme, i dette tilfellet at tro og politikk anses som to forskjellige og skarpt atskilte verdener.
«På disse premisser kan det nok bli en skapende politisk tenkning, men det blir ingen kristen tenkning, for kristendommen henvises til det individuelle og personlige liv», skrev Lavik. Og han la til at dersom dualismen hadde rett, kunne man ikke snakke om kristendom og politikk, men snarere kristendom eller politikk.
I heftet son nettopp fikk navnet «Kristendom og politikk», i 1933, skrev Lavik at «politikk er ideenes forsøk på å vinne form og skikkelse i det virkelige liv. Hvis politikken er kristne uvedkommende, er hele samfunnet dem uvedkommende.»
Da spørsmålet om et eget kristelig folkeparti var framme før valget i 1927, var Lavik imot. Men etter at det ovennevnte heftet var utgitt og det var stiftet et Hordaland Kristelig Folkeparti, endret han holdning. KrF ble stiftet på Indremisjonsforbundets bibelskole i Bergen 4. september 1933, og 14 dager senere skrev Lavik blant annet følgende på lederplass: «Det avgjørende er at den nye liste vil sette kristendommen som nr. 1 også i statslivet, og at dette grunnsyn skal søkes hevdet av menn som personlig er troende kristne».
Lavik-biografien viser til at kultur- og åndssituasjonen i landet var i merkbar endring i tiden etter første verdenskrig. «Det er selve livssynet som er under omdannelse», skrev Johannes Lavik like før stortingsvalget i 1933. Og han mente at når slektningen Nils Lavik fikk stortingsplass for KrF, skyldtes det at fetteren fremsto «i egenskap av kristenfolkets mann».
At «livssynet er under omdannelse» tenker jeg er en treffende beskrivelse også for dagens situasjon. Jeg mener at KrFU-leder Emil André Erstad bør tenke nøye etter om han og ungdomspartiet skal la seg «kaste og drive omkring av hver lærdoms vind» (Efeserne 4,14).
Ifølge Johannes Lavik må ikke et kristelig parti «gjøre krav på å representere den absolutte politiske sannhet. Det må i all beskjedenhet forstå og erkjenne at også i politikken forstår vi stykkevis og skjønner vi stykkevis. (...) Et absolutt kristelig program kan ikke oppstilles.»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Slik vil det være, også i dag. Men for en politiker i Kristelig Folkeparti, ung eller eldre, vil det etter mitt syn være umulig å skille ideologi fra teologi, for det siste må være en grunnpilar i det første. Ellers finnes det nok av andre partier å stemme på.
Petter Olsen
medieleder i Indremisjonsforbundet
