Nåde - ingen syndstillatelse

- Det er ingen men­neske­rett å være gift. Livet er ikke en Hol­ly­wood-film som må ende lyk­ke­lig, skriver Øyvind Kleiveland.

Chris­ti­an Finne sva­rer mitt inn­legg «I en per­fekt ver­den» i Dagen 27. januar:

I en perfekt verden - svar til Kleiveland

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bi­be­len sier at det fin­nes synd, så fin­nes det hor/ek­te­skaps­brudd, og så fin­nes det util­gi­ve­lig synd (1. Kor 6,18, Matt 12,31, Mark 3,28-29).

Bi­be­len sier at krist­ne som lever i hor/lever i synd, ikke skal være le­de­re i Guds me­nig­he­ter. Hvor­for ikke? Jo, fordi de som lever i hor, eller lever i synd viser dag­lig at de ikke lever etter Guds be­fa­ling om å om­ven­de.

De snak­ker kan­skje med guds­frykt, men viser det ikke med sine liv (1. Tim 3,2, 1. Tim 3,12, Tit 1,6).

Tit 2,11-13 For Guds frel­sen­de nåde til alle men­nes­ker er åpen­bart, og denne nåden opp­drar oss for at vi skal for­nek­te ugu­de­lig­het og verds­li­ge lys­ter og leve edrue­lig, rett­fer­dig og gud­fryk­tig i den nå­væ­ren­de tids­al­der, mens vi ven­ter på det sa­li­ge håp og åpen­ba­rin­gen av den her­lig­het som til­hø­rer den store Gud og vår Frel­ser, Jesus Kris­tus.

Guds nåde opp­tuk­ter, tre­ner, opp­drar og kor­ri­ge­rer oss. Den til­la­ter oss ikke å fort­set­te med å synde. Nå­dens verk i våre liv gir oss med andre ord kraft til å kunne for­nek­te det som er i op­po­si­sjon til Guds vilje; det kjø­de­li­ge, det men­nes­ke­li­ge, det dje­vels­ke. Nåden gir oss altså kraft til å av­vise, for­nek­te og si nei til det som ikke er i tråd med Guds be­fa­lin­ger.

Finne, du mener at det ikke er det er synd å feile, for så å få en ny sjan­se. Nåde er ikke en til­la­tel­se til å leve som vi øns­ker. Nåde er hel­ler ikke en mu­lig­het til å gjøre det som er i op­po­si­sjon til Guds vilje. Mange hev­der at synd er synd, mens Bi­be­len gra­de­rer synd i vondt, verre og verst. Bi­be­len snak­ker om van­li­ge syn­der, om å leve i hor, som er synd mot eget le­ge­me og den util­gi­ve­li­ge synd.

1 Kor 6,18 Flykt fra hor! En­hver synd som et men­nes­ke gjør, er uten­for le­ge­met. Men den som lever i hor, syn­der mot sitt eget le­ge­me.

Det å leve i en synd skil­les fra det å falle i en synd. Dette er det vik­tig å skil­le mel­lom, for et nytt ek­te­skap er å leve i synd.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er ikke nok å be­kjen­ne sin synd, for så å fort­set­te i den samme syn­den. Bi­be­len be­fa­ler oss å om­ven­de oss fra våre syn­der. Om­ven­del­se betyr mye mer enn å be om til­gi­vel­se for å ha gjort noe galt.

Det betyr å vende seg bort fra sine syn­der og slut­te med dem. Dette kan man ikke si å ha gjort om man fort­set­ter i sin synd.

Din opp­fat­ning av nåde vil være av­gjø­ren­de for ditt krist­ne liv. Om man mener at Gud synes det er ok at du be­kjen­ner din synd og fort­set­ter å leve i den, så vil man bruke nåden som et på­skudd for å gjøre det som kjø­det øns­ker. Da vil bare ens be­kjen­nel­se være nok.

Om du opp­fat­ter nåden som Guds kraft i ditt liv, som en kon­ti­nu­er­lig pro­sess for å bli mer lik Jesus og en livs­lang end­ring av egne hand­lin­ger til å være mer lik Jesu hand­lin­ger, så vil om­ven­del­se ha en sen­tral plass i for­kyn­nel­sen av evan­ge­li­et.

Jeg mener at i kris­ten for­kyn­nel­se må man ikke ute­late at ens gjer­nin­ger får føl­ger for hele livet. En gang ble jeg stop­pet for å svin­ge til venst­re i et kryss hvor dette ikke var lov. Jeg an­er­kjen­te at jeg hadde gjort det, men måtte fort­satt be­ta­le boten. En per­son som blir dømt til feng­sels­straff, vil måtte sone selv om syn­den blir be­kjent. Det er ikke nok å be­kjen­ne seg sin synd, for syn­den får føl­ger i våre liv.

Gud har sagt at ek­te­ska­pet gjel­der til en av par­te­ne dør, og at et nytt ek­te­skap mens den førs­te ek­te­fel­len er i live, er å ka­rak­te­ri­se­re som ek­te­skaps­brudd/hor.

Der­for stil­ler dette seg i et verre lys enn å over­dri­ve, som er løgn, eller andre syn­der i den først­nevn­te ka­te­go­ri­en, for disse kan man slut­te med uten vi­de­re.

Man kan gjer­ne be­kjen­ne sin synd, men om man fort­set­ter, hva er synds­be­kjen­nel­sen godt for?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jesus ber om å se frukt av vår om­ven­del­se. Å be­kjen­ne synd og fort­set­te i det, må vel kunne ka­rak­te­ri­se­res som bil­lig nåde. Bi­be­len sier at Guds nåde er opp­tuk­ten­de og lærer oss å vende oss bort fra alt som ikke Gud vil vi skal gjøre.

Chris­ti­an Finne, til slutt: Vi har flere i vår me­nig­het som er gift på nytt og de har full fri­het til å gå der. Som skilt selv, vet jeg godt hvil­ken smer­te det er når et ek­te­skap ryker.

Men det er ingen men­neske­rett å være gift. Livet er ikke en Hol­ly­wood-film som må ende lyk­ke­lig.

Gjengifte Øyvind Kleiveland assisterende pastor i Bærumskirken

Les også
I en perfekt verden...
Les også
I en perfekt verden... - svar til Kleiveland