Omvendelse til en kjærlig far

I Luk 15:1–2 står det at fariseere og skriftlærde knurret over at tollere og syndere holdt seg til Jesus. Jesus svarer på knurringen med tre lignelser. Alle handler om glede hos Gud over synderes frelse. Vår tekst, lignelsen om den fortapte og den hjemmeværende sønnen, er den tredje og lengste av de tre. Den er så lang at det denne gangen bare er plass til korte kommentarer.

Den tyske teologen K. H. Rengstorf mente at lignelsen handler om å reversere den jødiske «k’tsatsah»-kjennelsen (dvs.: at noen er blitt utstøtt fra familien sin). Den tesen er nok en overdrivelse. Men vi gjør rett i å tolke lignelsen så jødisk som mulig.

En klok konfirmantprest ga konfirmantene i oppgave å utforme lignelsen i fem–seks tegneserieruter. Deretter ba han dem svare på hvilken av de seks rutene de selv befant seg i. Forkynnelsen må møte tilhørerne med et lignende, ransakende, bots-spørsmål. Bot betyr «omvendelse». Og vår lignelsen er nettopp en omvendelseslignelse. Lukas skriver: