Nå kommer jeg og tar deg

Benjamin prest fortalte en flott historie på et søndagsmøte. 

En far likte å fortelle eventyr for sønnen sin. En slager var eventyret om «De tre bukkene Bruse». Du kjenner trolig historien om trollet som ligger under broen og sier til bukkene Bruse: «Nå kommer jeg og tar deg!» 

Samme kveld fortalte faren sønnen om Jesus som møtte Sakkeus under morbærtreet. Faren forsøkte å være pedagogisk og spurte sønnen: «Hva tror du Jesus sa til Sakkeus?» «Nå kommer jeg og tar deg!» svarte sønnen. 

Svaret var heldigvis helt motsatt: «I dag vil jeg gjeste ditt hus!» Sang jeg som liten gutt på søndagsskolen. Sagt på en annen måte: I dag ønsker jeg inderlig å besøke deg. 

Tenk hvor lettet Sakkeus var over å høre disse ordene! Han som kjente seg så avvist og bortkommen, så uverdig og syndig. Det er som jeg merker varmen i stemmen til Jesus idet han snakket til Sakkeus.

Kanskje var Sakkeus var redd å bli møtt med: «Nå kommer jeg og tar deg fordi du har gjort så mye galt.» Jeg har en mistanke om at mange av oss – til og med de av oss som kaller oss hans disipler, sliter med den samme frykten.

«Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» (Joh 3,17)

Jesus kom for å redde oss. Hos ham finner vi nåde og tilgivelse for våre synder. Men ikke bare det – vi blir gjenopprettet som sønner og døtre.

Vi får komme hjem! Der møter vi Gud, vår himmelske Far som sier: Nå kommer jeg og tar deg – inn i min favn.