Modenhet i blåse-vær

«Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.» Efeserne 4,14–15

Det blåser en del for tiden. Og det virker som at det kan fortsette å blåse en stund. Det er utfordrende for enhver å bli stående i sannheten. Men Paulus sier at å ikke la oss kaste rundt av vindværet er å være modne og voksne.

Det er lett å bli sittende alene på hvert vår skjær ute i blåsten og holde fast på det vi mener er rett. Tilsynelatende kan det fungere, men det var aldri ment slik. Vi trenger hele Kristi kropp, som er menigheten.

Litt tidligere i samme kapittel skriver Paulus om Guds gaver til menigheten. «Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp …» (Ef 4,11–12)

Når disse gavene blomstrer, kan vi merke det. For alle disse gavene er forskjellige og drar tilsynelatende i motsatte retninger. Men erfaringen er at om vi tåler forskjellene, kan det gå fra ubehag til tillit. Da kan det skje at Kristi kropp utrustes, og Guds folk kan bygges opp «til ham som er hodet». I møte med vindværet trenger vi akkurat det.