Mikas store visjon

Mikas skarpe domsord etterlot oftest bare få lysglimt. Men likevel: Domsbudskapet ble ikke profetens siste ord. Han hadde fått en stor visjon. Det skal skje noe i de siste dager (4,1–8). Gudsåpenbaringen, knyttet til templet på Sion, skal samle folk fra ulike etniske grupper. Israels rest (jf. 2,12) skal oppleve at folk strømmer til for å høre og lære Guds ord. Herren skal selv skape den nye tiden og skifte rett mellom folk. Fred og frodighet skal avløse krigsgny og karrige levekår. Harmonien er fullkommen.

Visjonen innledes med at Herrens berg, det stedet Gud utvalgte for David, skal få en posisjon høyt over alle høyder. Noe nytt skal skje, noe som sprenger vår tidsalders naturlover: «Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder. Og folkeslag skal strømme opp på det» (Mi 4,1).

Det er Messiasriket som skildres – med «rett og fred og glede». I lys av NT vet vi at det dreier seg om saligheten. Der skal alle frelste fra folkeslagene være sammen med frelste fra Israel.