Micael solgte alt og ga det til fattige
- Jeg ser det som en klar kristen plikt å leve enkelt
Det skramler i en liten pappkopp idet en middelaldrende mann stanser opp og gir noen mynter til Doinita Luca. Hun sitter utenfor et kjøpesenter i sentrum av den svenske byen Uppsala.
Den 38 år gamle kvinnen er mor til syv barn. Ved siden av seg har hun en plakat som oppfordrer forbipassernede til å hjelpe henne og hennes familie med det beløp «som Gud legger på ditt hjerte».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Akkurat i dag våknet Doinita hos en kvinne som tilbød henne husrom for en natt. Ellers sover hun som regel i en bil når hun oppholder seg i Sverige. Og her har hun vært siden mars, i denne omgang.
Doinita er en av stadig flere rom-folk som benytter seg av EUs regler om fri ferdsel over grensene. Hun er dermed også en av dem som vil bli rammet dersom Sverige vedtar tiggeforbud, noe flertallet av landets befolkning er for.
Der hjemme i byen Valea Seaca, utenfor Bacau i Romania, spør hennes barn om mat, men som regel har hun ikke noe å gi dem, forteller hun oss.
- De får ingen sosialbidrag. Barnebidraget holder til poteter og litt kjøtt. Etter det er pengene slutt, sier hun på brokete engelsk.
Barnebidraget er på totalt 400 kroner i måneden. Her i Sverige kan hun få opp mot 300 kroner om dagen i pappbegeret, forteller hun. Pengene holder til mat, men ikke til datteren Saras blod-overføringer hver måned.
Doinita ber til Jesus at hun ikke lenger skal behøve å reise frem og tilbake mellom Romania og Sverige. Og at det på et eller annet vis skal løse seg med det uferdige huset i Valea Seaca, som det vil koste rundt 10.000 euro å ferdigstille.
Ved Doinitas side sitter Micael Grenholm. Han er venn med mange av romfolket som sitter på Uppsalas gater. Han har hjulpet mange av dem å lage CV og å melde seg som arbeidssøkende. Noen ganger byr ham dem hjem til gudstjeneste i husmenigheten han er med i. Et tyvetalls rom merkes når det skal lovsynges, forteller han.
Men hva er det som får den 23-årige svensken til ikke å bare gi en slant til tiggerne eller kjøpe mat til dem, men bli deres venn og noen ganger betale husleien for dem?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Drivkraften er Jesus. Fullt og helt, sier han.
- Om jeg ikke hadde blitt frelst for åtte år siden hadde jeg ikke engasjert meg så ekstremt som dette. Det jeg gjør er noe som han har bedt meg om å gjøre. Det er han som gir meg kraft til dette.
Og ekstrem kan Micael Grenholms enkle livsstil trygt sies å være. Livsstilen har han valgt for å kjempe mot sosial urettferdighet, og det går tilbake til en livsforvandlende opplevelse han hadde for syv år siden.
Da leste han en kronikk om verdens fattige. Der stod det at over en milliard mennesker lever på mindre enn én dollar om dagen. Senere samme dag leste han Bibelen og kom til fortellingen om den rike unge mannen som ble oppfordret av Jesus til å selge alt han eier og gi til de fattige.
- Frem til da hadde jeg tolket den passasjen billedlig. Jeg tenkte at «selg alt du eier» var en billedlig måte å si at man skal være overgitt. Men den dagen innså jeg at det ikke går an å gi penger til de fattige på en billedlig måte. Det er bokstavlig ment.
Micael Grenholm lever i dag på rundt 4.000 kroner i måneden. Klær kjøper han bare i bruktbutikker. Og han bor i kollektiv.
- Jeg ser det som en klar kristen plikt å leve enkelt. Paulus sier i Andre Korinterbrev at målet med å gi til de fattige er at alle skal få det likt. Visse kristne er redde for å snakke slik. En tenker at det lukter kommunisme.
- Hva sier du til dem?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- At apostlene levde lenge før Marx og de hadde alt felles. Fordelingsidealet er noe kirken må erobre tilbake.
Antallet tiggere i svenske gater har økt drastisk på noen år. Og det ser ikke ut til å bli færre i overskuelig framtid. Det vil si, hvis ikke forbud mot tigging blir vedtatt. En undersøkelse tidligere i år viste at 56 prosent av de spurte ønsker et forbud. Bare 23 prosent så et forbud som et dårlig forslag.
- Jeg er ganske overbevist om at det er veldig få av dem som ønsker et forbud som har gjort som jeg og satt seg ned og pratet med disse menneskene. Lært dem å kjenne. Og det er ekstremt få som har tatt dem med til sosialkontoret og forsøkt å hjelpe dem med en jobb. Jeg tror meningene ville endre seg om flere lærte seg å kjenne tiggere.
Det hele er et spørsmål enkel matematikk, mener Grenholm. Den som ikke har jobb er avhengig av gaver for å overleve. Enten kommer gavene fra myndighetene eller så kommer de fra privatpersoner.
- Å forby tigging, altså å forby mennesker å gi penger til andre mennesker, ville være en veldig ubarmhjertig og destruktiv lov, som risikerer at mennesker faktisk kan dø. Dels på grunn av matmangel og dels på grunn av at helsehjelp koster veldig mye i de fleste EU-land. Ofte tigger de nettopp for å få råd til helsepleie. Det er veldig mange romfolk som er avhengig av at deres slektninger tigger penger i andre EU-land.
I Sverige ble tigging i praksis avskaffet gjennom innføringen av sosialstønad, sier Micael Grenholm.
- Men rom fra Romania er en gruppe som blir ekskludert fra vårt system. Det jeg virkelig skulle ønske å se er at vi åpner opp bidragssystemet også for disse tiggerne.
- Men er det ikke Romanias ansvar å ta hånd om sine fattige?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Romania har et veldig stort ansvar. Men Sveriges BNP er flere ganger større. Og så lenge de er her er det ikke bare Romanias ansvar, men også vårt.
- Romania har en veldig lang historie av rasisme og hat mot romfolket. Det skjer en omfattende diskriminering av dem. I mange av deres byer finnes ikke rennende vann, ingen asfalterte veier. Jeg tror at alle er enige om at Romania må ta et større ansvar, men det kommer ikke til å skje over natten. Det vil ta tid. Og så lenge landet ikke har et bra sikkerhetsnett og så lenge rom er så ekskludert i arbeidsmarkedet, kommer de til å dra til andre EU-land for å tigge. Det er virkeligheten.
- En del mener at Romania ikke kommer til å ta ansvar så lenge rom-folket får hjelp fra andre steder. Hva tenker du om det?
- Det er jeg ikke enig i. Slik jeg ser det er veien fremad at EU gir økonomiske bidrag til Romania, sammen med tydelige krav om å forbedre situasjonen.
Det finnes dem som hevder at flesteparten av tiggere er, eller i det minste kan være, gjenstand for menneskehandel, og at de pengene som forbipasserende gir havner i lommene på mafiabosser som organiserer tiggerligaer.
Micael Grenholm deler heller ikke den analysen.
- Min erfaring er at i de aller, aller fleste tilfellene går pengene til å hjelpe mennesker. Så finnes det jo noen personer som er mistenksomme mot alt og som ville sagt at Doinita har løyet i en time for deg nå.
Han medgir at menneskehandel forekommer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Men det er unntakstilfeller. Det finnes enkle handlinger for dem som er så urolig for at pengene skal gå til kriminelle bander. De kan støtte organisasjoner som hjelper disse menneskene. Det kan jo de fleste gjøre.
Micael Grenholms kontakt med Doinita Luca og hennes familie startet med at han tre dager på rad gav en hundrelapp i pappkruset hennes. Så smått vokste et vennskap frem, og i dag er han en av de frivillige på Fyrisgården, et senter for rumenske barn. Der underviser han de to barna Doinita har med seg til Sverige.
- Micael er god, han har Jesus. Vi er venner i Jesus, sier hun og legger hånden på det store, røde trekorset rundt Micaels hals.