For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

LEDEREN: «Om man leser enkeltvers ute av sin sammenheng eller tolker tekster vrangvillig, kan også Bibelen misbrukes til å legitimere holdninger og handlinger som vi ikke vil kalle kristne.» Illustrasjonsfoto: Andreas Neufahrt/CC/Flickr

Mellom sekularisme og fanatisme

Forholdet mellom religion og politikk har aldri vært helt enkelt. Og det er stadig i utvikling. Etter den siste tidens terrorhendelser har vi igjen blitt minnet om hvilken negativ kraft religion på avveier kan utgjøre. Derfor blir det stadig viktigere at vi snakker om hvordan et moderne samfunn kan og bør forholde seg til religiøse standpunkter.

Publisert Sist oppdatert

Innen luthersk kristendomsforståelse lener vi oss på 500 års erfaring med den såkalte toregimentslæren. Ikke fordi denne gir noen fasit på hva som er kristen politikk, men fordi den hjelper oss til å skjelne mellom det som hører Guds rike til og det som hører denne verden til.

LES: Pragmatisme eller bibeltruskap?

Om man leser enkeltvers ute av sin sammenheng eller tolker tekster vrangvillig, kan også Bibelen misbrukes til å legitimere holdninger og handlinger som vi ikke vil kalle kristne. Her er det til stor nytte for oss at Det nye testamente forklarer Det gamle testamente, og at vi forstår Gud gjennom åpenbaringen i Jesus Kristus.

Powered by Labrador CMS