Kanskje du ikke stiller de riktige spørsmålene? 

«Nå går jeg til ham som har sendt meg, men ingen av dere spør: ‹Hvor går du?› For sorg har fylt hjertet deres fordi jeg har sagt dere dette.» Joh 16,5–6

Dette var kort før påske. Disiplene forsto at noe alvorlig skulle skje. Og nå spurte de ikke engang om det som kunne vært nyttig for dem. Slik er det når sorg har fylt hjertet. Kjenner du det igjen? Jesus kjenner hjertet og vet det.

Det var helt reelt at disiplene hadde fått fylt hjertet med sorg. De forsto ikke, de ville ikke det vonde som skulle skje med Jesus. Heller ikke at han skulle gå fra dem til Far. Jesus ser det, og møter det.

Vi er så opptatt av rett forståelse og innsikt. Det er bra i seg selv. Men hva om du ikke engang stiller de rette spørsmålene, fordi sorg har fylt hjertet? Enten det gjelder Guds veier eller andre ting i livet. La Jesus se det.

En sorg som ikke blir sett, kan etterlate oss alene, og da kan det bli vanskelig både å se og å spørre. Skjuler vi slike følelser fordi vi tror vi må virke sterke i troen, kan det tvert imot svekke den. Kristen tro er ikke tvangs‑glede, men glede på usvikelig grunn. Sorgen er ingen trussel i Guds nærhet. Den trenger bare å bli delt.

La Jesu ord nå deg: «Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.» (vers 22) – for da var hans død og oppstandelse ferdig for alltid.