AP /Matt Dunham / NTB Scanpix
Islam må aldri få fotfeste i Europa
Islam lever i beste velgående. I dagens utgave av ørkenkalifatet – i de eldgamle sporene etter «profeten» Muhammed, er krig, slaveri, tortur, trusler og underkastelse åpenbart stadig de mest probate midler til makt. Tross historiens lærdom har fenomenet «Islamsk stat» fått nytt fotfeste i ørkenland, både i Afrika og Asia. På ny trues Europa.
IS, som det arabiske Daesh blir kalt i europeisk språkbruk, får støtte fra millioner av mennesker som har tillatt dette ondskapens fenomen å ekspandere. IS kunne aldri ha oppvist den enorme energi, standhaftighet og motstandskraft som kalifatet rommer, dersom fenomenet ikke først og fremst hadde hatt sunnienes ideologiske støtte.
Al-Qaidas angrep på New York i 2001 var forløperen til nåtidens kalifathunger. Da 3000 mennesker ble drept i skyskraperne var det ondskapens verk, og det hadde islams stempel på seg. I Oslo omfavnet de hverandre, noen av våre ellers aktverdige pakistanske Oslo-borgere, sunnimuslimer som fant grunn til å juble den grusomme formiddagen!
De hadde neppe lært av europeisk historie. For alltid tidligere er ondskapen heldigvis blitt slått tilbake. Europa har aldri gått med på et muslimsk overherredømme, hverken fra maurere i Spania og Portugal – eller fra de tyrkiske osmanene i Hellas og på Balkan. Ondskapen ble alltid slått tilbake. Historiens dom over ekspansjonismen i Allahs navn har aldri fått gjennomslag i våre segmenter av «bokens folk». Men det tok stundom særdeles lang tid.
