Ikke på dine skuldre 

Flere hundre år før Jesus ble født, slo profeten Jesaja fast at nettopp det skulle skje: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.» (Jesaja 9) Jesaja skriver som om det allerede har skjedd. Så sikkert var det.

Og Jesaja legger til: «Herreveldet er lagt på hans skulder» (Jesaja 9,6) Uttrykket betyr noe slikt som makt og autoritet til å regjere. Folket lengtet etter en konge som kunne sette dem fri fra undertrykkere. Men allerede i teksten er det tydelig at det gjelder mye mer: «Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Så skal herreveldet være stort og freden uten ende.» (Jes 9,6–7)

Da Messias kom, var det mange som ikke kjente ham igjen. Fangenskapet han satte fri fra, var et annet. Paulus skriver: «Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol 2,15) Men først slår Paulus fast hvorfor: «Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.» (Vers 14)

Forsøker vi å bære både skyld og prestasjoner på egne skuldre, gir vi også autoritet til det som vil trykke ned og binde. Men nå er herreveldet lagt på Jesu skulder. Ikke som en kamp som bølger fram og tilbake. Men fordi han allerede har dødd og stått opp igjen for våre synder.