| Andakt
I mitt sted
Da jeg var liten gutt så jeg et syn som jeg aldri kan glemme – en mann fastbundet til en kjerre og slept av sted framfor øynene på folket i min fødeby, blødende av sår etter piskeslag og de remmer som han var bundet med. Det var en grusom straff. For mange overtredelser?
Nei, bare for én. Var det noen av byens innbyggere som tilbød seg å dele straffen med ham? Nei, han som hadde begått forbrytelsen, fikk alene bære dens følger.
Da jeg var student ved universitetet, så jeg et annet syn som jeg aldri kan glemme – en mann, som førtes ut for å henrettes. Hans armer var bundet med lenker, hans ansikt var blekt som døden – tuseners øyne var festet på ham da han i den veldige tilskuermassens påsyn førtes ut av fengslet.
Var det noen som ba om å få dø i hans sted? Kom det noen venn for å løse repet og si: «Legg det om min hals, og jeg vil dø i ditt sted?» Nei, han måtte lide lovens strengeste straff. For mange forbrytelser? Nei, for én eneste.
Jeg så et annet syn – jeg selv en synder ved undergangens rand, og hadde ikke fortjent noe annet enn helvete. For én synd? Nei, for mange. Mange synder, begått mot Guds evige og uforanderlige lover. Men igjen så jeg, og jeg fikk se Jesus, min mellommann, såret i mitt sted og døende for meg på korset.
Jeg så, og jeg ropte. Jeg anropte Ham som min Frelser, og jeg fikk forlatelse. Jeg innså at Han sto i mitt sted, og jeg takket Gud, som hadde ofret Ham for mine synders skyld.
–--
Hvor enkelt blir ikke alt når Gud åpner våre øyne.
