Det nytter ikke å lure seg unna Gud

Orienteringsløpene i dag er for lengst gått inn i dataalderen. Mens en tidligere hadde merketenger av forskjellige typer som en klippet i kartet med, har en nå en brikke som en registrerer på hver post. 

Når så løperen kommer i mål, og registrerer brikken der, får han med en gang vite tiden han har brukt, også hvor lang tid han har brukt mellom de enkelte postene. Har han ikke vært innom alle, kommer også det fram med en gang. 

Brikken lyver ikke.

I Salme 139 vers 1–3 leser vi:

«Herre, du ransaker meg og kjenner meg.

Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt borte fra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier.»

Bibelen lyver ikke.

Derfor gjør vi vel i å bringe alt til Jesus. Bare Han kan tilgi synd.

Men alle kommer til Ham på denne måten, får høre:

«Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1. Johs 1,9.)

I et O-løp jeg observerte, med flere klasser, kom en gutt løpende. Han så posten jeg så, men så stoppet han opp, gransket kartet nøye en gang til – og løpte videre.

Godt var det. 

Posten hørte ikke til hans trasé. 

Posten han skulle registrere brikken sin på, lå litt lenger borte. 

Stemmer det ikke din livsvei med kartet (Bibelen), bør du ikke fortsette på den veien.

 «I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg», sier salmisten. (Salme 119,11)