Hellighet for vanlige mennesker

«Mine kjære, når vi har disse løftene …» (2 Kor 7,1).

Hellighetsforkynnelse handler gjerne om hvorfor og hvordan vi kan holde oss borte fra synd. Selv om ordet hellig betyr «å skille ut», så er kjernen i fortellingen at vi som kristne er kalt til å ligne på Gud. 

I Det nye testamentet er hellighetsbegrepet i stor grad erstattet med Kristuslikhet. En hellig person er den som i større og mindre grad ligner på Kristus i ord og gjerninger. Fordi Kristus er blitt vår nye identitet og forbilde, bør vi også «rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud» – slik det oppfordres til i siste del av verset.

Det handler om fokus. I stedet for å prøve og unngå synd, bør vi bli mer opptatt av Kristus og hans løfter. Helliggjørelsen er en prosess som Gud har ansvaret for og som han i sin nåde lar oss få del i. « … for uten den (helliggjørelsen) skal ingen se Herren» (Heb 12,14).

Så når det gjelder omvendelse er det vi vender oss til viktigere enn hva vi vender oss fra. Han vi nå er opptatt av gjør at alt som før var viktig mister sin verdi. Vi har fått nye verdier og interesser.

Likevel er det ikke slik at livet som menneske på jord er uten verdi eller mening. Nei, vi bekjenner oss til «en hellig og allmenn kirke». De «vanlige dagene» og de «alminnelige gjøremålene» har fått nytt innhold og ny mening. Det er ved å modnes som menneske at vi også blir helliggjort. Overåndelighet har ikke gjort noen til bedre mennesker.