HJEMLAND: Siden det var Guds vilje at de innfødte skulle fordrives ved erobringen av Kana’an, må vi tro at det er den samme Guds vilje som gjør seg gjeldende i dag. Kana’an har helt fra begynnelsen av vært gitt jødene som deres hjemland, skriver Per Haakonsen.
Illustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto
Guds finger i historien
Det største som har skjedd i vår tid er at Herren samler sitt folk i fedrenes land. Dette er profetert i Skriften, men altså i vår tid skjer det. Etter to tusen år i eksil er jødene begynt å vende tilbake til sitt hjemland.
Det er all grunn til å se jødenes tilbakekomst som Guds finger i historien. Det skjer noe som er besluttet i Guds råd. For bedre å forstå det som skjer, må vi si noen ord om det vi kan kalle en kristen historieforståelse.
En kristen historieforståelse har som kjerne å erkjenne Kristus og hans makt og vilje i historien. Vi tror på en Gud, som efter sitt evige råd, styrer historiens gang. Innholdet i dette rådet er synd og nåde, dom og frelse, forkastelse og antakelse. Gud stiller seg til oss på samme måte som vi stiller oss til ham.
Den dom som rammet Israel etter at de korsfestet sin Messias, resulterte i straff og adspredelse. På en måte ble Israel en forkastet slekt. Men Herrens vrede varer ikke til evig tid. «For ikke til evig tid går jeg i rette, og ikke for alle tider er jeg vred.» (Jes. 57.16) Tiden synes å ha en sonende virkning, for Herren «gjemmer ikke på vrede for evig». (S.103.8)
