EMISSÆR: Kva vil Herren ha fram på denne staden. Jo, ein må arbeida med Guds ord, men endå viktigare, Guds ord må få arbeida med bodberaren, skriv Gudleik Himle.

Frynsegoder

Kva er det å vera emissær, også kalla predikant? Slike som reiser omkring frå stad til stad og støttar kristenflokkane ved å forkynna Guds ord.

Eit vitnemål, erfaringar etter å ha reist meir og mindre i seksti år. Jo, det fører med seg litt av kvart. Det er ei tenaroppgåve, tena med Guds ord i små og store flokkar, vera til hjelp.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ikkje kampfritt, nei. Vera mykje heimanfrå, i kamp, … åndskamp. Her må ein få frå Herren for å kunna gi. Arbeida med Guds ord, og at det får arbeida med bodberaren, og det kan smerta.

Kva vil Herren ha fram på akkurat denne staden? Førebuing til møter som ikkje berre er når ein set seg ned og arbeider konkret, men som føregår heile tida. Leva i ein konstant tiggarsituasjon. Må inn til Herren med seg sjølv og dei ein skal vitna for. Lev i erkjenning av, «ti intet kan du tage, alt må du få av Gud».

Kva vil Herren ha fram på denne staden. Jo, ein må arbeida med Guds ord, men endå viktigare, Guds ord må få arbeida med bodberaren. Førebuing til møte føregår gjennom heile døgnet. Inn for nådetruna, inn for Herren og bli arbeidd med av Han.

Men der fylgjer med andre sider også.

Så mykje fager natur, flotte stader får me sjå. Få koma til stader ein aldri hadde tenkt om ikkje nokon spurde eller sende. Få møta større og mindre flokkar, forsamlingar som har sett seg himlen som mål.

Så mange med ymse nådegåver. Dei er foreina med Herren, har funne, eller heller blitt funne av Han, og foreina med dei andre funna Herren har gjort.

Tenk det få koma til dei på deira møte. Få dela med dei det ein sjølv har fått, og få del i deira erfaringar. Samtalar, vitnemål gjev ein så mykje.

Ikkje sjeldan reiser ein rikare enn då ein kom, med takk for du fekk møta dei, og den nauda dei hadde for dei ufrelste.
 Nokre av dei ein møtte fekk forkynnaren, og ikkje berre han på bønelista si. Nei, her vart familien også teken med. Det er frynsegoder også for familien.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kom gjerne sliten, trøytt, tom og sløv. Møtte varmen, omsorga, nauda for eigne sjeler, trongen etter himmelkost, naud for sjelene, dette gjorde noko med ein. No har me fått ha huset med oss, bubilen og kan koma dit ingen kan ta mot, og folk kan ta kontakt for me er der.

Ikkje sjeldan var flokken ikkje så stor, men … Kor mange var dei som Jesus openberra seg for oppe på Fjellet. Jesus var der. Jesus var åleine med ein person gong etter gong. Du fekk møta folk som Jesus hadde teke avsides og tala med.