Fri flyt eller fast forankring?

«Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mister fotfestet» (2 Pet 3,17).

Det er mye som «flyter» i kulturen rundt oss. Mange mennesker savner trygge holdepunkter og lar seg lett rive med av populisme og konspirasjoner som merkelig nok appellerer til de mistenksomme.

Kanskje fordi ledere som skulle hjelpe oss til fasthet svikter i sin dømmekraft? Dette gjelder også de åndelige og usynlige realitetene. Mange har blitt ført vill. Hvis det var slik mens apostelen Peter levde, hvor mye mer i vår egen tid.

Samtidig kan vi ikke primært være opptatt med hva som er galt eller hvor vi kan gå feil. Det går an å være varsom samtidig som man beveger seg framover på veien.

Apostlene Paulus oppfordrer oss til «å prøve alt», men holde fast på det gode. Isolasjon, frykt og bekymring hjelper ikke en vegfarende pilegrim. Nei, vi må ut av komfortsonen og sette vår lit til Gud i møte med nye utfordringer i kulturen.

Menneskene vi er kalt til oppholder seg der ute og budskapet fra Mesteren var ikke et «kom til oss, for her er det fredfullt og tyst». Nei, han sa: «Gå ut!» Kirken er kalt til en offensiv overfor en fortapt verden.

Konserveringen gjelder først og fremst evangeliet og vår identitet og enhet i Kristi kropp. Hvis ikke dette er på plass, er vi ikke lenger lys og salt i verden.

Så poenget er ikke å oppdage alle farene i veikanten, men varsomt å holde fokus på oppdraget og budskapet. Da vil vi heller ikke miste fotfeste på veien.