Er du omvendt?

Jeg kvier meg for å stille et slikt spørsmål til ukjente mennesker. Enda vanskeligere er det å komme med et så nærgående spørsmål til naboer og venner.

På en måte med god grunn. For uttrykksmåten forutsetter en bibelsk språkføring som mange ikke er fortrolige med. Og det er vel ikke et poeng å gjøre seg selv eller samtalepartneren flau og rød i ansiktet? Det virker vel mot sin hensikt?

Kanskje.

Men likevel …

Ja, det måtte jeg si til meg selv da jeg leste døperen Johannes nærgående tale i Matt 3,2: «Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» 

Tusener hadde kommet for å høre hans profetiske budskap. Han forklarte frimodig hva som lå i uttrykket «omvendelse». Han gikk tett på. Å vri seg unna ble vanskelig. Ordene hans fikk en kolossal virkning.

Vel, vi er ulike personlighetstyper og har ulike nådegaver. Men – som det heter i en svensk sang: «Våga dig, dristelig!» Om du ikke bruker akkurat samme formulering, kan du likevel aktualisere troen din. I seg selv kan det være en meningsfull utfordring både for deg og samtalepartneren.

Merk forresten at Johannes føyer til: « … for himlenes rike er kommet nær»! Da siktet han til Jesus. Et kristent vitnesbyrd dreier seg til syvende og sist om Jesus. Å omvende seg er å vende seg til ham som har åpnet himmelveien for alle.