En trompetfanfare

Det første verset i Det nye testamente (NT) er som en trompetfanfare. Den slår an gammeltestamentlige toner og lyder slik: «Ættetavle for Jesus Messias, Davids sønn, Abrahams sønn: …» (Matt 1,1).

Ved nærmere ettertanke tvinger det seg fram en konklusjon; At NT bygger på GT. NTs hovedperson oppfyller løftene om en kommende Messias. Nå er han her!

Messias?

Ja, nettopp.

Messias skulle virkeliggjøre løftet om en frelseskonge i Davids slekt. Løftet fikk en foreløpig oppfyllelse i Salomo. Men den endelige oppfyllelsen kom med ham som fanfaren varsler. Han skal opprette et evig rike og bygge et åndelig tempel.

Profetene utfoldet i sin tid Messias-løftet: Davids-sønnen skulle bli født av en jomfru. Og han skulle bære titler som sprengte alle jordiske rammer: Underfull rådgiver, Evig Gud, Veldig Far og Fredsfyrste (Jes 9,6). Ja, når Han kommer til verden, er det Gud selv som kommer. Derfor får han navnet Immanuel («med oss er Gud», Jes 7,14).

Guds dypeste ambisjoner med Messias kommer til uttrykk i fanfarens begrep «Abrahams sønn». Slektslinjen hans føres nemlig tilbake til Abraham. Jesus er den nye Isak! Han skal virkeliggjøre løftet til Abraham: «I din slekt skal alle jordens slekter velsignes» (1. Mos 12,3).

Kjære bibellesere: Stans og lytt til NTs innledningsvers! Det slår an grunntonen for oss.