En håpets vei

For flere tiår siden, før internett, kom jeg over en artikkel fra 1800-tallet der en prest byttet plass med en dødsdømt fange. Han ikledde seg fangedrakten, og lot fangen gå ut i friheten i hans prestedrakt.

Jeg skrev en sang om det. Her tar jeg bare med ett vers.

Skjelvende tok mannen av seg sine klær.

Skynd deg nå, sa presten, for tiden den er nær.

Iført prestens kappe fikk mannen liv på nye.

Presten sonet straffen hans i tidlig morgengry.

Under 2. verdenskrig gjorde pateren Maximillian Kolbe det samme, og nå plukker jeg litt fra internett. Kolbe havnet i Auschwitz, blant annet for å ha gjemt jøder. Sommeren 1941 ryktes det at en fange hadde flyktet, og kommandanten beordret da at ti andre fanger skulle lide sultedøden som straff. En av de ti utvalgte fangene, sersjant Franciszek Gajowniczek, skrek: «Hvorfor skal det gå slik for min kone og mine barn?» Kolbe tilbød seg da til å ta Gajowniczeks plass, og døde i stedet for ham i Auschwitz.

Dette er likevel bare svake bilder på det Jesus gjorde for oss for å løse oss fra Satans dødsgrep. Jesus sonte synden vår og levde det livet vi ikke fikk til. Så blir vi rettferdiggjort i Ham når vi bekjenner våre synder og tar imot Hans nåde.

La oss til slutt ta med et par bibelord om det:

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12, og fra Joh 6,37: «Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.»