En alvorlig sannhet

En har sagt: «Den største synden du kan gjøre mot deg selv og Gud er å ikke ta imot Jesus.»

Hvordan kan en si det, spør du? 
Vel, i 1. Johs 5,11–12, står det: «Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.»

Og i Johs 16,9 står det: «Synden er at de ikke tror på meg.» Det er litt spesielt. Legg merke til at det står «synden», altså i bestemt form entall. Det vil si den virkelig store synden er å ikke ta imot Jesus. Hvorfor det? 
For det første er det en kolossal ringeakt overfor den redningsdåden Jesus gjennomførte på Golgata. For det andre er det en synd det ikke finnes tilgivelse for.

For tilgivelsen er bare å finne ved å ta imot og tro på Jesus. Han er vår livredder, åndelig, og det finnes ingen andre som kan berge deg og meg inn i himmelen. Vår synd krevde et sonoffer (for du vil vel ikke påstå at du aldri har syndet?). Det offeret kunne bare skje hvis en som selv hadde levd et fullkomment menneskeliv var villig til å ofre seg selv.

Det var Jesus villig til, selv om det kostet både Ham og Vår Far i himmelen kolossalt. Men resultatet kan vi blant annet lese i Kol. 2,14–15:

«Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.»

Måtte du ta imot Ham nå!