Den himmelske garderoben

«For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender» (2 Kor 5,1).

Når Jesus forteller disiplene at han drar bort for å gjøre i stand et sted for dem, så mener han neppe et stort internat med mange rom og navn på døra. Den bygningen han snakker om er en ny kropp av åndelig karakter, en overbygning. Vi skal kles opp på nytt fra Guds egen garderobe med kropp og klær som verken råtner eller blir utslitt.

Forestillingen om at vi en dag skal rykkes bort for å være med Herren et annet sted kan utfordres. Hvis Jesus kommer tilbake for å gjenopprette sitt rike på jorden, slik vi ber om i Herrens bønn, da blir vel hjemmet vårt her? For Guds rike er ikke skjult et eller annet sted ute i verdensrommet. Nei, det har allerede kommet nær som en usynlig virkelighet. Og vi kan allerede merke at himmelens krefter er virksomme ved troen på ham som frelste oss, og ga oss løfte om sitt daglige nærvær.

Likevel merker vi stadig hvordan «teltet vårt» forfaller. Den fysiske toppformen nås visstnok midt i tjueårene. Likevel fornyes det indre mennesket daglig hvis vi tillater det. Så selv om «teltet» faller ned til slutt, så ligger det en fager skatt på innsiden som venter på forløsning. Denne skatten blir så gjemt i himmelen hos Gud til den dagen hvor oppstandelsen fra de døde inntreffer. Hvilket håp og hvilken lykke som venter oss dødelige mennesker!