Bedehusguttens rettferdiggjørelse
Rettferdiggjørelsen.
Jeg var bedehusgutt og lærte sikkert dette ordet før jeg begynte på skolen. Men hva dreier det seg om?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Rom 5,1–2 svarer apostelen både på hvordan vi får del i rettferdiggjørelsen, og hva den går ut på:
«Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet.»
Troen står her i motsetning til egne gjerninger. Gjerningene kan ikke tilfredsstille de krav som må innfris. Vår egen åndelige innsats duger ikke. Vi kan bare få del i rettferdiggjørelsen ved å stole på noe annet, nemlig på personen Jesus og det han har gjort. Hemmeligheten ligger ikke engang i vår egen tro eller i troens styrke. Den ligger i ham vi tror på!
Det han gjorde for oss, gjør oss rettferdige for Gud. Ingenting annet. Men i ham er vi fullt ut rettferdige. Ikke en eneste flekk kan skitne til den rettferdigheten.
Hva blir så resultatet?
Det ligger i ordene fred, nåde og håp. I Jesus har vi fred med Gud. Konflikten er borte. Harmonien er opprettet. Nåden garanterer for at ingen synd kan fordømme oss. Ufortjent får vi bære tittelen Guds barn.
Da eier vi også et usvikelig håp. Gud selv går god for det.
Amen, halleluja!
