| Andakt
Alt beror på koblingen
Også denne fra «Håndbok for reisen fra døden til livet».
«Min venn, du kan være en god ektefelle, en oppofrende og øm far, en regelmessig kirkebesøker, oppriktig og redelig i alle henseender, men alt dette, så bra det enn er i og for seg, er ikke nok. Din egen rettferdighet og dine egne gode gjerninger kan aldri føre deg til Himmelen.
Møbleringen i jernbanevognene kan være aldri så kostbar og smakfull og bekvem, men den kan ikke derfor bevege toget. Det viktigste er koblingen mellom vogn og lokomotivet. På den beror alt.
Troen er koblingen på det åndelige området. «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham» (Joh 3,36).
Koblingen selv utvikler ingen kraft; dens betydning er at den forbinder. På samme måte er troen i og for seg en ringe ting, men når en skyldig synder ved troen forbindes med sin mellommann, som døde i hans sted på Golgata, fører den til frelse. (...)
Hva skal jeg da tro? Tro at den Herre Jesus døde i ditt sted, og at Han har gitt seg selv for dine synder for at du ikke skal fortapes. Men selv om troen er nødvendig er det likevel ikke troen som frelser deg, men Kristus. Det er ikke koblingen som drar vognen, men lokomotivet. Vi sier det enda en gang! Det er ikke i en gjenstand at troen har sitt ankerfeste, men i en levende person, nemlig Guds Sønn, som har elsket meg og gitt seg selv for meg.
–--
«I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse» (Kol. 2,14).
