Stående

En tenåring kan være rasende, og skrike at hun hater både far og mor. En tenåring kan forsøke å rive ned alt de ville gi ham. Det kan være skremmende og forvirrende.

En mor eller en far kan føle seg fristet til å abdisere. Men dypt i hjertet vet de at nå er det viktig å bli stående. Nå er det viktig å tilby gode rammer, speile og bekrefte. Og ikke minst, å vise barmhjertighet og ufortjent nåde.

Tenåringen vokser opp, og ender svært ofte tett på det mor og far ville gi. Opprøret var stormfullt, men det holdt.

I vår tid pågår det en aktiv utskifting av gamle verdier i samfunnet. Ja, det går mye dypere enn et tenåringsopprør. Men jeg vil likevel beholde temaet. Gud er jo Far, gjennom Jesus Kristus.

Mor og far er som to støpeformer. Alt som skal formes søker egentlig dit. Grenser, kjærlighet og nåde tiltrekker. La oss ligne Far som sa: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.» (Jer 31:3)

Når støpeformene mangler, blir det per definisjon forvirring og mørke. Løsningen er verken å abdisere eller å kjempe desperat. Men å bli stående. Oppdraget endres ikke av motstanden, tvert imot. La oss tilby mor og far i vid forstand, som aldri før.