Mikas repetisjon

I Mika 6 trer profeten fram på Guds vegne og minner om noe folket egentlig kjenner: Guds store velgjerninger.

I sentrum er utferden fra Egypt. Utferden, eksodus, var nasjonens fødsel som Guds utvalgte folk.

Da tok Gud seg av dem, førte dem gjennom havet og ledet dem gjennom ørkenen ved søskentrioen Moses, Aron og Miriam. Ja, han «giftet seg med dem» i ren kjærlighet (se Esek 16).

«Mitt folk! Kom i hu!» roper Mika. Gud ledet oss, endatil ved den underlige Bileams ord (Mi 6,5)! «Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!»

En forkynners oppgave er å repetere. Hvorfor? Fordi «bekymringer, rikdom og livets lyst» så lett kveler troslivet (Luk 8,14). Tvil og likegyldighet vil undergrave det. Vi sløves.

Derfor må vi samles og minnes om hva Gud har gjort. Du har hørt det før, men hør det igjen! Han er den samme i dag. Han ser til den som innrømmer syndene sine. Han rekker oss sin frelsende nåde i Kristus.

Repetisjonen av livets grunn-normer skal også få lyde: «Han har sagt deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud» (vers 8)?

Takk, Mika!