La trøsten gjelde ruinene
«Herren trøster Sion, trøster alle ruinene hennes. Han gjør ørkenen hennes lik Eden, ødemarken lik Herrens hage. Jubel og glede skal være i henne, takkoffer med sang og spill.» Jesaja 51:3
Vi vil gjerne ha trøst, men hopper over ruinene. La trøsten gjelde ruinene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Siste halvdel av Jesajaboken i Bibelen er fantastisk. Det er som Jesaja ser Jesus tydelig. Særlig i kapittel 53 om Jesu lidelse og død på korset. Jesaja gir slike dybder for det som skal komme. Vi kan med fordel lese ham for å forstå evangeliet bedre.
Mer enn vi liker å lese, forteller Jesaja at folket led fordi de falt fra Gud. De ble bortført til Babylon som en del av Guds dom. Og mer enn vi kan fatte forkynner Jesaja Guds redning for folket. Det henger sammen.
Vi lever i den nye pakt nå, etter at Jesus kom. Dette kalles nådens tidsalder. Gud venter med dommen til den siste dag, slik at alle som vil kan ta imot at Jesus betalte prisen. Likevel finner vi også i vår tid konsekvenser av vår trosløshet.
Ruinene er helt reelle. Ruinene av vår egen troløshet. Og andres troløshet. Det blir ekte trøst om vi tar imot at det gjelder ekte synder, ekte ting som gikk i stykker. Det fantastiske løftet i Jesajaboken kommer derfra.
