Jeg vil knuse bronsedører!

Kameraten min var ikke så høy i hatten der han satt på toget til Bukarest og den jordanske ambassaden for å søke om visa for sine rumenske pastorvenner. Det var langt fra sikkert at visumsøknadene ville bli innvilget. Han trengte et mirakel. Mens han bad til Gud hadde han fått Jesaja 45,2: «Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hogge i stykker.»

Nervøsiteten steg i takt med at hovedstaden kom nærmere. I sin nød sendte han en tekstmelding til sine forbedere i Norge og sa: «Nå må dere be!» Like etter fikk han en tekstmelding hvor det sto: Jes 45,2. Dette oppmuntret vennen min.

På den jordanske ambassaden opplevde han miraklet. Hans pastorvenner fikk visum og det var en begeistret gjeng som skrev rumensk kirkehistorie. De var blant de første som dro fra Romania til Midtøsten på misjonsreise.

Broder Andreas, bibelsmugleren framfor alle, sa at det finnes ingen stengte dører for Gud. Det nytter ikke at de er laget av bronse, eller at bommene er av jern. Herren lager en vei gjennom!

Noen barn på et barnehjem i Japan bad med stor frimodighet om at Herren måtte flytte fjellet som sto på tomta deres. Misjonæren ble nesten bekymret på barnas vegne over deres frimodige bønner. Det virket jo helt umulig at fjellet kunne flyttes. Ikke så lenge etter dro misjonæren på et «hjemme opphold».

Da han kom tilbake året etter, fikk han seg en overraskelse. Fjellet var nemlig borte. Det hadde seg nemlig slik at myndighetene skulle bygge en ny motorvei. Da trengte de fyllmasse. De brukte fjellet. Guds veier er i sannhet uransakelige!

For meg blir dette et sterkt vitnesbyrd om at Herrens løfter står fast. Ingenting er umulig for Gud.