Hilsen fra en fange
Han sitter i fengsel i Roma. Det rasler i lenker. Men han har en viss frihet. Frihet til å samtale med medkristne og skrive brev.
I tankene passerer Paulus flere fengselsopphold. Men han stanser ikke der. Han stanser bare hos de nye kristne i byene. Omsorgen flammer opp. Han er deres åndelige far.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nå gjelder det den første menigheten på europeisk mark. Filippermenigheten. Der begynte det ved en elv. Den rike kvinnen Lydia kom til tro og ble døpt. Hun ble så glad at hun gjorde hjemmet sitt til en misjonsstasjon. Misjonærene fikk bo der. De nye kristne samlet seg der.
I flokken av kristne ser han for seg en ung jente. Opprinnelig besatt, men satt fri i Jesu navn. Og der er fangevokteren. Han hadde ansvaret den natten fengselsdørene åpnet seg. Paulus fikk hindret ham i å ta sitt eget liv.
Han nikker til Timoteus. De begynner å skrive. «Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere.»
Dermed var både avsendere og adressater karakterisert. Så følger en hilsen som også du kan ta til deg denne mandagen: «Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!» Et solgløtt fra himmelen!
I to uker vil vi hente fram stoff fra dette brevet. Heng med.
