Fylle olje på lampene
I dag vil jeg plukke litt fra bladet «Trygg Havn» og fra noe Kjell Gjelsten skriver i siste nummer av bladet, og som tidligere bysekretær Harald Haukeland opplevde.
«Et ektepar som ofte besøkte forsamlingen i Ålesund bedehus var ikke lenger å se på møtene. Bysekretæren ble også oppmerksom på dette og spurte etter dem, men uten at dette gav noe tilfredsstillende svar.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så en formiddag Haukeland var ute på byen i forbindelse med sitt daglige arbeid, traff han plutselig på damen like i nærheten av bedehuset. De ble stående og snakke litt sammen om hverdagslige ting som man ofte gjør når man treffes, men de kom liksom ikke inn på dette med møtene, og at de ikke hadde vært der på en stund og var savnet.
Da sier bysekretæren til damen: – Vet du hva vi gjør på bedehuset for tiden? Nei, damen så opp litt overrasket over spørsmålet, men så spørrende på sekretæren.
– Vi holder på å fylle olje på lampene våre!
Da brast det for damen. – Vi har det ikke godt med Gud, verken jeg eller mannen min! Så fikk hun åpne seg, og det ble en god åndelig samtale der på fortauet i bytrafikken», forteller Gjelsten.
Dette talte til meg. Kanskje til deg også? Alt som kan hjelpe oss være brennende og til å ha olje på våre lamper er verdt å prioritere, og ikke minst det kristne fellesskapet.
