Gjennom tolv år har jeg undervist Efeserbrevet på bibelskolen. Det første kapitlet er nesten umulig å komme gjennom. På grunn av de store rikdommene og dybdene.
Et av de sterkeste budskapene er hvordan Gud handler som Far. Han velger oss og gir oss uutgrunnelig nåde gjennom Jesus. Han gjør det lenge før vi er til, fordi han er en god Far. Det er Fars eget initiativ og hans egen gode vilje.
Vi vil så gjerne ha dette litt på avstand. Og heller si at «far» er en god illustrasjon på abstrakt teologi. Men Gud er virkelig Far. Det får gode konsekvenser for kjernen i evangeliet.
