MEN: Ordet «men» angir noe som står i motsetning til noe annet. Apostlene bruker ofte dette ordet når de skriver noe viktig om Gud, skriver Egil Sjaastad.

Det gjorde Gud (I)

Ordet «men» angir noe som står i motsetning til noe annet. Apostlene bruker ofte dette ordet når de skriver noe viktig om Gud.

For Gud har gjort noe som ingen annen har greid. Mønsteret er: «Vi maktet det ikke, men Gud gjorde det …» Det er dette vi skal understreke i andaktene denne uka.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I dagens bibelvers kommer maktesløsheten vår svært tydelig til uttrykk:

«For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet …» (Rom 8,3).

Loven er hellig, rettferdig og absolutt god. Men å gjøre syndige mennesker rene i Guds øyne maktet den ikke. Hvorfor? På grunn av kjødet, selve syndigheten vår.

Ordet «men» brukes riktignok ikke her i Rom 8,3. Men poenget et stort og rikt «men»: For oss – og for loven – var det umulig. Men ikke for Gud.

Han gjorde det som vi ikke maktet. Og han gjorde det som loven ikke maktet: å frigjøre oss fra den onde sirkelen som heter syndens skyld og dødens makt.

Les verset en gang til og merk deg hvordan han gjorde det. Så kan du si disse tre ordene til deg selv: «Det gjorde Gud …»