Åndelig navigasjonsutstyr
«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.» (Salme 119,105) Jeg er ved roret i et vikingskip, en tro modell av Gokstadskipet på vei fra Brest i Frankrike til Newcastle i Nord-England. Foran meg står det et navigasjonsverktøy. Jeg har fått beskjed om å følge kursen «68 grader øst». Mørket faller på, og det blir stadig vanskeligere å se hva som befinner seg rundt båten.
Skipperen har bedt meg finne noen faste punkter på land å styre etter: ett øye på navigasjonsinstrumentet, det andre mot fyret på babord side. Slik klarer vi å holde en stødig kurs. I mørket blir vi mer og mer avhengig av moderne teknologi. Tankene går til forfedrene i vikingtida. De hadde kanskje noen enkle kart, men ingen radar, GPS eller radio. Stjerner, sol og måne var deres veivisere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Guds ord er vårt viktigste navigasjonsutstyr. Gjennom Bibelens bøker brettes kartet ut for oss. Åndens personlige ledelse er et annet viktig instrument. For uten Åndens stemme vet vi ikke hvor på kartet vi befinner oss. Når vi i tillegg er forpliktet på et kristent fellesskap kan vi bedre forstå det åndelige veikartet og få «stemmen» bekreftet av andre.
Gud har sørget for det vi trenger. Ingen behøver å seile seg bort på livets opprørte hav. Midt i stormen har han montert fyrlys og sendt med oss en los ombord. Han har dessuten forberedt en trygg havn hvor han tålmodig venter på vår ankomst.
