Grønne blad legges varsomt på toppen av en østers-tallerken ved Michelin-restauranten Bare i Bergen. Det er blader fra en havsalat.

Kokken tror det bare er et tidsspørsmål før den havner på menyen i mange av verdens fremste restauranter.

– Jeg tror mange restauranter som har en stjerne i Michelin-guiden eller sikter seg mot det, vil ta i bruk havsalat. Det er en veldig flott råvare, sier Tina Marie Dingsøyr Vik, assisterende kjøkkensjef i Bare Restaurant.

Den supersunne havsalaten er i ferd med å seile opp som en kommersiell luksusvare.
Men hvorfor har vi ikke oppdaget den før?

Det er sommeren 1981. Finn Christian Foldrup dukker hodet under vann. 19-åringen snorkler i Vatlestraumen utenfor Bergen. En undersjøisk verden av sterke farger åpenbarer seg.

– Jeg blir slått av en enorm fascinasjon. Det er som om jeg får et syn. Jeg ser for meg hvordan det vil se ut hvis jeg tar det inn i et akvarium.

Snart er hele gutterommet til Finn Christian fylt av akvarier; ett med varmt saltvann, ett med kaldt saltvann og ett med vanlig ferskvann.

Et kjøleanlegg, plassert like ved sengen, skal gi perfekt temperatur til akvariet. Et lysstoffrør gir lys til livet som gror under vann og en 50 meters slange stikker ut av vinduet om vinteren for å gi mer effektiv kjøling.

Finn Christian må lage en sti fra døren og bort til sengen, mens lyden fra viften i kjøleanlegget lager en sammenhengende dur.

– Mine foreldre er sånn passe begeistret, sier han.

På denne tiden er det få andre enn Akvariet i Bergen som har kaldt, norsk saltvann i et akvarium innendørs.

Foldrup drømmer om å se alt liv i havet vokse innenfor de fire glassveggene.

– Jeg blir besatt av ideen om å få alger til å vokse i et lukket akvarium, forteller Foldrup.

Etter videregående starter Foldrup studier i marinbiologi ved Universitetet i Bergen.

Men da han skal ta hovedfag, som tilsvarer en master i dag, er det nesten ingen forskere som er interessert i dyrking av makroalger i lukkede akvariesystemer.

De fleste ønsker å kartlegge hvordan algeartene tilpasser seg ulike forhold langs kysten vår, og de er opptatte av å beskytte algene mot potensielle oljeutslipp.

– Det jeg holdt på med ble av forskermiljøet ansett som for sært, sier han.

Masterstudenten må derfor forske hjemme på fritiden.

TANG: Plakaten viser noen av de mange artene som vokser langs den norske kysten.

Da Foldrup gifter seg og flytter inn i en enebolig ved Lysefjorden, innreder han deler av kjellerstuen på 30 kvadrat med akvarier som inneholder kaldt saltvann.

– Min kone må bare akseptere det. Og det blir heller aldri noen krangel om akvariene mine, sier han.

Siden det knapt finnes forskning på dyrking av makroalger i lukkede akvariesystemer, må Foldrup finne ut av ting på egen hånd.

Det blir derfor mye prøving og feiling.

– Jeg tilsetter ulike næringsstoffer for å se hvordan algene responderer. Noen stoffer får algene til å endre form, andre få dem til å bli større eller mindre.

Etter hvert blir marinbiologen spesialist i å lese den fysiske responsen til ulike algearter ved varierende forhold i akvariet.

Så ringer telefonen. Det er fra Akvariet i Bergen.

FRISKT OG SALT: Foldrup kjenner på lukten av den havsalaten.

– Fisker dør i hopetall, sier stemmen i den andre enden.

Nå ønsker de Foldrup som konsulent.

Akvariet i Bergen har store tanker med saltvann der fiskene skal leve. Men fordi vannet blir pumpet opp fra 130 meters dyp til store høytanker på taket og deretter ledet ned i akvariene, oppstår luftbobler i rørene som fører til at vannsirkulasjonen stopper opp hvis ikke røkterne passer godt nok på.

Når vannsirkulasjonen stopper, dør fisken.

Foldrup innfører en bølgemaskin i ett av akvariene sammen med sterkere lys. Dette fører til en kraftig utvikling av tareskog i akvariet.

Så gjør han noe som får flere til å stille spørsmål. Han stenger all gjennomstrømming av vann.

– Folk sier til meg: Men da dør jo fisken. Jeg svarer: Prøv det!

Dagen etter kan alle se hva som har skjedd. Tarebladene vokser og produserer alt oksygenet fisken trenger.

Men da Akvariet ansetter ny direktør, får ikke Foldrup gehør for å videreutvikle prosjektet sitt. Han ender med å forlate jobben.

Nå er marinebiologen nok en gang etterlatt til akvariene i kjellerstuen sin.

INTERESSE: Siden tenårene har Finn Christian Foldrup vært interessert i livet i havet.

Året er 2004. Foldrup har startet eget datafirma, som han har drevet i noen år. I kjelleren står fortsatt akvariene med saltvann og voksende alger i ulike fasonger.

Han sitter i sofaen og ser på en kristen tv-kanal.

Plutselig skjer det noe merkelig.

Ifølge Foldrup er det en dame på tv som vender seg til seerne og sier:

«Det er en som sitter og ser på dette programmet nå. Du driver et datafirma som du har drevet en stund, og det har gått bra for deg. Men du skal tilbake til faget ditt.»

Tiden står stille for marinbiologen.

– Jeg kjenner det med en gang. Dette er fra Gud og det gjelder meg, forteller Foldrup.

Selv om øyeblikket foran tv-en oppleves som en beskjed fra Gud, skjer det lite med prosjektet til Foldrup.

Han fortsetter med datafirmaet sitt. Det går 12 år.

Marinbiologen har passert 54 år og bestemmer seg for å rydde ut akvariene i kjelleren.

– Jeg begynner å lure på om forskningen min kommer til å dø ut med meg.

Så ringer telefonen.

Det er en ung mann.

Daniel Fonn Aluwini er 24 år gammel og i starten på sitt livs store prosjekt.

Han har fullført akvakultur-linjen på NLM-eide Val videregående skole. Her får han en åpenbaring.

På et studiebesøk i Irland ser han hvordan en dame kultiverer havsalat i små kar. Restauranteiere kommer langveisfra for å hente salaten.

– Da jeg løfter opp havsalaten, er det som om det bruser av glede på innsiden, forteller Aluwini.

Den irrgrønne fargen, den vakre formen, og den saltaktige og friske smaken, tiltaler studenten.

Der og da blir forretningsideen født.

OPPDAGELSE: Daniel Fonn Aluwini oppdaget havsalaten på en studietur i Irland.

– Jeg skjønner at jeg skal kultivere havsalat. Det er som et kall, sier han.

Men å kultivere havsalat er mer utfordrende enn han først har tenkt.

Han får nemlig ikke læreplass for å ta fagbrev, fordi det ikke finnes bedrifter i Norge som kultiverer havsalat.

– Jeg bestemmer meg derfor for å starte et eget selskap, sier Aluwini.

Han går inn i et prosjekt med NIBIO, som er et av Norges største forskningsinstitutt på bærekraftig resursforvaltning.

Så begynner han å tenke mer kommersielt.

Men utfordringene står i kø.

UTFORDRING: Å dyrke havsalat til kommersielt bruk viste seg å være vanskelig for Aluwini.

For etter én måned, begynner salaten å bli begrodd av kiselalger.

Den vakre havsalaten får brune flekker.

Aluwini har bare fulgt rådene fra forskere om at man må tilføre nytt sjøvann konstant i et såkalt gjennomstrømmingssystem.

Han har hentet ferskt sjøvann fra 170 meters dyp, men dette vannet er svært rikt på silikat, noe som kiselalgene trenger for å vokse. Så jo mer sjøvann som blir pumpet inn i karene med havsalat, jo mer blir havsalaten begrodd av kiselalger.

– Og ingen vil spise salat med mørke flekker, sier Aluwini.

HAVSALAT: De irrgrønne og tynne bladene har blitt attraktive i mat. Her fra et av karene i laboratoriet til gründerne.

Nå står gründeren i en vanskelig situasjon.

Han har allerede gått høyt ut og sagt at han ville etablere et kultiveringsenter på Andøya, der han anser forholdene som perfekte.

Nå skjønner han at det ikke vil fungere.

– Jeg prøver først å tørke vekk de mørke flekkene, men det går ikke.

Aluwini er nå 28 år gammel og frykter at hele forretningsideen står på spill.

Da kommer han på noe han har lest på en gammel nettside fra en marinbiolog i Bergen.

Han tar kontakt med Finn Christian Foldrup, som gir råd stikk i strid med de han har fått fra andre forskere.

– I starten vet jeg ikke hvem jeg skal stole på.

Det skal snart vise seg hvem som har rett.

Aluwini velger å følge rådene fra Foldrup. Han tester et lukket system der man tilsetter ulike næringsstoffer som er «maten» til havsalat.

Forskjellen er som dag og natt.

– Havsalaten vokser uten å bli begrodd og kvaliteten er fantastisk, sier Aluwini.

FORSKJELL: Aluwini viser forskjellen på salat dyrket i lukket system (øverst) og med gjennomstrømming.

Den godt voksne Foldrup har funnet en løsning på Aluwinis problem. Det blir også en slags trøst for ham.

– Alle årene frem til dette tidspunktet, har jeg aldri møtt et menneske som er så lidenskapelig interessert i det samme som jeg. Det er så ekstremt spesielt at folk flest himler med øynene. Det har jeg opplevd flere ganger, sier Foldrup.

De har ikke bare faget til felles. Begge er personlig kristne.

– Å finne en person som er interessert i dette spesialfeltet er en sjanse på en million. Å finne en som i tillegg er kristen er én til en milliard, sier Foldrup og fortsetter:

– I det øyeblikket jeg får vite at Daniel tror på Jesus og er en kristen, da skjønner jeg at dette prosjektet har en åndelig dimensjon. Det må være fra Gud, sier Foldrup.

Daniel ser også en åndelig dimensjon i det.

– Jeg er sikker på at Gud har ledet, sier han.

TRO: Aluwini og Foldrup er ikke bare forretningspartnerer. De deler også den samme kristne tro.

Nå begynner hjulene virkelig å rulle for Daniel Fonn Aluwini (31) og Finn Christian Foldrup (60).

De etablerer et laboratorium på Marineholmen i Bergen.

Her kultiverer de havsalat til kommersielt bruk. Kundene er Michelin-restauranter.

Restauranten Bare i Bergen, som er den første restauranten i byen med en Michelin-stjerne, ønsker å prøve ut salaten.

Så reiser Aluwini til Paris og presenterer «verdens nordligste havsalat» for en rekke Michelin-restauranter.

– Jeg får veldig god respons, sier han.

Aluwini leier et lokale i Paris, som er egnet til produksjon av havsalat.

– Med er lukket anlegg kan vi kultivere havsalat hvor som helst i verden, selv midt i storbyer som Paris, sier han.

I september presenterte Aluwini og Foldrup ideen om å dyrke havsalat under en såkalt «gründerpitch» på Haugekonferansen i Salem konferansesenter i Bergen.

Det endte med at de stakk av med prisen for beste idé og mottok 25.000 i prispenger.

Selv om havsalat i dag blir lansert som en luksusvare, kan den i fremtiden bli like vanlig som poteten. Det tror i alle fall Finn Christian Foldrup.

– Makroalger inneholder mange av de essensielle aminosyrene. Så hvis vi kommer i sultenød her i Norge, kunne vi ha overlevd ved å spise makroalger. For de inneholder alle de essensielle aminosyrene kroppen trenger for å bygge proteiner, forklarer han.

KOKK: Tina Marie Dingsøyr Vik, assisterende kjøkkensjef i Bare Restaurant, tror havsalaten kan bli en luksusvare for mange restauranter.

Foldrup har passert 60 år. Han tenker tilbake på den visjonen han fikk som 19-åring.

Nå har den fått en betydning.

– Min ambisjon har aldri vært å ta doktorgrad eller forske på et universitet. Det jeg driver med har ikke vært interessant for forskere i Norge tidligere fordi det har handlet om dyrking av makroalger og ikke laks og oppdrett. Det som skjer i dette laboratoriet er oppfyllelsen av min visjon. Nå er jeg bare stolt og glad, sier Foldrup.

Daniel har endelig funnet en veileder som har den kunnskapen som skal til.

I en alder av 31 år tar han nå fagbrev i akvakulturfaget i sin egen bedrift, Norsk Fjordsalat, med hovedfokus på landbasert makroalgedyrking i lukket system.

Finn Christian Foldrup er faglig veileder.

Drømmen er å levere havsalat til de fremste restaurantene i verden.