CHARLIE HEBDO: En mann ser på et maleri som er stilt ut i Paris til minne om ansatte i satire­magasinet Charlie Hebdo, som ble drept av islamister i 2015.

Ytringsfriheten under press

Den islamske tenkemåten har kommet til Vesten.

«Demokratiet er en samfunnsform hvor fri meningsutveksling ikke ender med begravelse» (sitat Winston Churchill). Land med islamsk styre har ikke samme tradisjon.

Den islamske tenkemåten har kommet til Vesten. Muslimer mener å ha rett til å hevne ytringer de ikke liker, om så med å drepe. Den foreløpig siste av frihetens forkjempere ble martyr forrige uke.

Islamsk Råd Norge er stille som en mus, på nettsiden deres er det ingen fordømmelse, ingen demonstrasjon til støtte for ytringsfriheten. Den som tier, samtykker.

De siste 30 årene er det blitt klart at vi står i en kulturkollisjon. Salman Rushdie utgav i 1988 «Sataniske vers», og ayatollah Khomeini utstedte en dødsdom over ham.

William Nygaard utgav boken på norsk, og ble forsøkt drept. Nederlenderen Theo van Gogh laget i 2004 filmen «Underkastelse» som viste kvinnesynet i islam og ble drept på åpen gate.

Jyllandsposten publiserte i 2005 karikaturtegninger av profeten Muhammad, og tegneren Kurt Westergaard ble forsøkt drept av en dansk-somalier som kom seg inn i huset hans med øks. Svenske Lars Vilks tegnet Muhammad og ble drapstruet.

Tidsskriftet Charlie Hebdo trykte karikaturtegningene, og tre islamske organisasjoner anmeldte tidsskriftet.

Under rettsaken sa Mehdi Mozaffari, som flyktet fra Khomeini-regimet og arbeider i Danmark, i sitt vitneprov: Ytringsfriheten er en vital og en absolutt verdi for Vesten. Vi er så heldige å ha den mest fantastiske sivilisasjon, men noen begynner å tvile på sine verdier. Hvis dere gir opp, hva vil så følge etter? Han oppfordret muslimer til å gjøre opprør mot dem som dreper i islams navn.

Charlie Hebdo ble frikjent, dvs ytringsfriheten i Frankrike inkluderer retten til å kritisere og karikere en religion. Charlie Hebdo trykte nye tegninger noen år senere. Da tok noen saken i egne hender og drepte 12 personer i redaksjonen.

Avisen Magazinet trykte tegningene i januar 2006. I løpet av bare én måned ble redaktør Selbekk truet på livet 20 ganger. I mai -06 publiserte al-Qaida en video med en klar trussel:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Muslimer, hevn deres profet. Vi ønsker inderlig at små land som Danmark, Norge og Frankrike blir rammet hardt. Ødelegg deres bygninger, få deres jord til å riste og omdann dem til et hav av blod.»

Den muslimske organisasjonen Al-Jinnah Foundation/World Peace Organization var mer fredelig: Den anmeldte Selbekk for å ha «satt norske liv i fare ved å provosere med publiseringen av Muhammed-tegningene».

Den muslimske talsmannen sa i NRK at det kunne bli opptøyer og konfrontasjoner i Norge på samme måten som det hadde vært i Frankrike dersom det ikke ble slått ned på publiseringen av Muhammed-tegninger.

De to utsagnene såvel som drapene og drapstruslene viser forskjellen på islamsk og vestlig tenkemåte:

Muslimer mener å ha rett til å hevne seg hvis religionen deres eller profeten er blitt hånet, og de tar ikke skylden for hevn-gjerningen selv; den plasseres hos den som har hånet.

Denne måten å projisere skyld på er ypperlig beskrevet av Enzenberger i «Skrekkens menn» (2006). Den vestlige tenkemåten er at den som utfører en handling, har ansvaret/skylden selv. Disse to tenkemåter lar seg ikke forene. Vi står i en kultur-kollisjon.

Den franske forfatteren Robert Redeker måtte gå under jorden etter drapstrusler fra muslimer, han beskrev i 2010 kultur-kollisjonen slik:

«Det beste i verden – respekt for humaniteten, demokratiet, menneskerettighetene, interessen for andre sivilisasjoner, politisk frihet, kvinnefrigjøring, avskaffelsen av dødsstraff, toleranse, sekularisering av politikken – intet av dette er produkter av islam, men av den europeiske kultur. Kultursammenstøtet er en kjensgjerning og har vært det lenge. Det ligger ikke forut, det er historisk.»

Nylig hengte noen anonymt opp en karikaturtegning av Muhammad i Lillestrøm. Ordføreren uttalte til Romerikes Blad: Når man henger opp slike karikaturtegninger anonymt, tolker jeg det ikke som noe annet enn at noe ønsker å lage støy i Lillestrøm. Det ønsker ikke jeg. Det gjør heller ikke befolkningen i Lillestrøm kommune, sier Jørgen Vik.

Påstanden om at vedkommende ønsket å lage støy, er tullete. Det var heller frykt for å bli lynsjet som lå bak. Ordføreren burde gå foran i å forsvare ytringsfriheten. Han burde ha støttet den personen som ønsket å ytre seg, men ikke turte å gjøre det offentlig. Han burde ha sagt:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er tragisk at en lærer måtte bøte med livet etter å ha vist en karikaturtegning i en historietime. Jeg håper sterkt at det samme ikke skjer hos oss. Ytringsfriheten inkluderer å si noe kritisk om en religion og om religionsstifteren, selv om noen ikke liker det.

Det er trist at noen ser seg nødt til å gjøre det anonymt. Jeg håper de kan stå offentlig frem, og jeg forventer at ingen i Lillestrøm går til angrep på dem som ytrer seg.

For en måned siden sa styrelederen for Islamsk Råd Norge at han selvfølgelig er for ytringsfrihet, men samtidig ønsket han å forby SIAN. Han mente tydeligvisden ytringsfrihet som gjelder under islamske regler.

De omtrent 60 islamske statene har vedtatt sin egen menneskerettserklæring (1990) der det heter at enhver har rett til fritt å uttrykk sin mening «på en måte som ikke kommer i strid med sharia-reglene». Dette er den islamske ytringsfriheten.

Prof. Tariq Ramadan er kjent for å støtte et europeisk moderne islam. Til sine egne har han sagt noe annet:

«Vi må utnytte demokratiet og ytringsfriheten i Vesten for å nå våre mål. Muhammed lærte oss at vi skulle bruke alle tilgjengelige midler for å beseire Allahs fiender. Si til de vantro i offentlighet at dere respekterer landets lover, enda vi muslimer tror disse er like verdiløse som papiret de er skrevet på. Den eneste loven vi må respektere og anvende, er sharia.» (Islamsk Senter i Bielefeld i Tyskland, 21. mai 2008).

Islam er en ideologi der geistlige har den øverste makt og ­kritikk ikke tåles. I 1938 stod Europa overfor en annen liknende ideologi, nazismen.

Churchill var ikke bare opptatt av nazistenes militære aggresjon, han så det som en konflikt mellom åndelige og moralske verdier og utfordret den frie verden: Skal vi møte denne trusselen med underkastelse eller motstand?

Jo, det siste. Han sa klart:Sivilisasjonen vil ikke vare, friheten vil ikke overleve og freden vil ikke opprettholdes uten at et veldig stort flertall av menneskene forener seg for å forsvare dette. Den utfordringen gjelder også i dag. Politikerne bør gå foran.