Ubehagelig ærefrykt
«Fordi vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver vi å overbevise mennesker» (2.Kor 5,11).
Senere i samme kapittel kaller han denne overbevisningskunsten «forsoningens tjeneste». Vi skulle altså prøve å overbevise mennesker – ja, oppfordre dem til å la seg forsone med Gud.
Det er en ubehagelig tanke at mennesker rundt oss er i konflikt med den Gud vi elsker, tilber og takker for frelsens ufattelige gave. Blir det ikke bare stress å slippe denne svart-hvitt tenkningen til?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi vet vel ikke sikkert om det finnes en fortapelse, eller hvem som eventuelt måtte komme dit? Eller er det slik at vi fristes til å tenke at dette kun er en privatsak som hver enkelt får avklare selv – etter beste evne?
Mange vanskelige spørsmål. Bibelen gir oss i det minste ett usminket svar: fortapelsen, eller helvetet – for å ta i bruk det stygge ordet – er en realitet i følge Jesus selv. Og det er noen som kommer til å tilbringe evigheten der sammen med djevelen og hans drabanter – hva det nå enn betyr i praksis.
Det betyr i hvert fall adskillelse fra Gud og dem som hører ham til. Det burde være nok for oss alle til å gjøre hva vi kan for å unngå en slik tragedie, både for oss selv og våre medmennesker.
Så da gjør det ikke noe om vi kjenner litt på denne ubehagelige ærefrykten – hvis vi bare kunne overbevise noen! Det er jo ikke vi som skal være dommere.
