Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Takk, gode Gud, for inkarnasjonens mysterium
Den vei han kroppsliggjør er
en forsoningens
og tjenestens vei,
som overalt har makt til å løse opp de knuter som har syndens og egoismens opphav.
Inkarnasjonens store høytid nærmer seg. Inkarnasjon betyr jo «kommet i kjøttet», og akkurat dette er det som står i sentrum av julens mysterium: Gud selv blir et menneske av kjøtt og blod. Den evige tar sin bolig iblant oss. Eller med den nikenske trosbekjennelsens ord: Jesus, Guds sønn, «steg (...) ned fra himmelen, og ved Den hellige ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod.»
Hvilken betydning kan dette ha for oss? På det spørsmålet finnes det mange ulike svar. Et av de mest grunnleggende har med identifikasjon å gjøre. Når Gud blir et menneske som du og jeg, identifiserer han seg ganske enkelt med sine avbilder på jorden. Han bekrefter den unike statusen vi har i Guds skapelse, og han kommer oss i møte på en måte som ingen av oss hadde kunnet forestille oss.
Inkarnasjonen er ganske enkelt en overraskelse, en urimelighet. Men til tross for dette, har den blitt forutsagt gjennom hele Skriften. «Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn», sier profeten Jesaja på 700-tallet før Kristus, «og hun skal gi ham navnet Immanuel.» (Jes 7,14). Immanuel er hebraisk for «Gud med oss».
