«Styggmannen»
Vi må ikke la oss smitte av tidens vantro så vi bare smiler av mørkemaktene eller skammer oss ved Bibelens verdensoppfatning.
«Gammelerik.» «Styggmannen.»
Bestefar brukte slike uttrykk om djevelen. Andre uttrykk lærte vi av dem som var vant til å banne. Ulike versjoner av begrepet fanden og djevelen ble hyppig brukt, gjerne tilføyd noen forvanskede uttrykk fra religiøse tradisjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Følgende ble fortalt om to naboer som var på skogsarbeid. En kraftig ed lød plutselig fra den ene. Han hadde slått seg, og over den nyfelte grana uttrykte han ønsket om at djevelen like gjerne måtte ta ham. «Det treng du ikkje å be han om», sa naboen, «det gjer han likevel!» Naboen var nylig blitt en kristen og ville komme med en tankevekker.
Også nå for tiden er banning utbredt. Gamle, religiøst ladede kraftuttrykk går igjen. Men utsagn ala naboens memento ovenfor gjør neppe samme inntrykk. Sekulariseringen har gjennomsyret folks forestillingsverden. Banningen er ikke «alvorlig ment».
Men Bibelen lærer at djevelen er en virkelighet. Vi må ikke la oss smitte av tidens vantro så vi bare smiler av mørkemaktene eller skammer oss ved Bibelens verdensoppfatning. Som tidligere kristengenerasjoner skal vi derimot «… forsake djevelen og alle hans gjerninger og alt han vesen».
Kanskje er det dristig av meg, men i noen andakter framover vil jeg ha djevelen som tema.
