Skaper splid blant kristne

Kristne amerikanere havner i opphetet ordkrig om Hillary Clinton og Donald Trump.

Vi starter med fem scener fra en reportasjereise i USA.

Første scene

På det digre luksushotellet Omni Shoreham i Washington D. C. er et par tusen konservative kristne grasrotaktivister samlet under den årlige konferansen Values Voter Summit.

Tradisjonelle familieverdier, livsvern og religionsfrihet står på dagsordenen. «Make America Great again», erklærer taler etter taler fra scenen. Den er stilfullt lyssatt og dekorert i prangende amerikanske farger. Selv om mange talere bruker Donald Trumps slagord, er det flere som ikke nevner ham ved navn. Litt distanse skal det visst være. Også Trump og hans makker Mike Pence avlegger konferansen en visitt. De blir møtt med jubel, ikke minst for sine løfter om å beskytte trosfriheten.

LES:Lover å beskytte kristenarven

– Jeg synes talen var fantastisk, sier Jennifer Cassidy Kennedy (54) fra Florida til Dagen etter at Trump har hatt ordet.

– Hva synes du om kritikken han har fått?

– Vi velger ikke en nasjonal pastor. Det blir ikke en feilfri person. Mitt ansvar er å stemme slik Bibelen sier jeg skal stemme. Jeg kan ikke stemme for en kandidat som ikke er pro-life.

LES:Trumps kristne alibi

Andre scene

Etter gudstjenesten i den teologisk konservative 59th Street Lutheran Bretheren Church i Brooklyn, som ble grunnlagt av norske immigranter, står det unge ekteparet Sarah og Aaron Hung ute i høstsolen. De er oppgitt over å måtte velge mellom Hillary Clinton og Donald Trump.

– De har tatt det til det ekstreme ved å nominere en kandidat som jeg mener er hatefull, rasistisk og kvinnefiendtlig,sier kona om Trump.

Men ingen av dem er Clinton-entusiaster heller.

– Trolig kommer jeg til å føre opp en kandidat selv på stemmeseddelen min, sier ektemannen, vel vitende om at vedkommende ikke blir president.

Tredje scene

Et 13-mannsorkester sender kraftfulle lydbølger ut over de mange seteradene i den karismatiske latino-amerikanske menigheten Iglesia El Calvario. Den ligger utenfor Orlando i Florida. Også grå hoder som får bakoversveis, svaier med i musikken. Med inderlig patos preker tre pastorer etter tur om å bli fylt av Ånden. Forkynnelsen inngår i en serie om 16 absolutter for menigheten. Her er det ikke liberalteologi og relativisme som råder grunnen. Men tross flere forsøk finner jeg ikke en eneste selverklært republikaner - bare demokrater og politiske tvilere.

– Clinton er mer profesjonell, sier cubanskfødte Alfonso Morijon, som har bibel under armen, til Dagen utenfor kirken. Han mener hun har bedre planer for arbeid og økonomi.

Ifølge Greg Smith ved Pew Research Center, somDagen besøker i Washington D. C., er trostilhørighet viktig for hva folk stemmer, men etnisk bakgrunn er en enda tydeligere indikator. Minoriteter støtter i stor grad Det demokratiske partiet.

Fjerde scene

I den lille menigheten Grace Fellowship, som møtes på en skole i utkanten av Orlando, går det mennesker fra alle de største etniske gruppene i USA - hvite, latinoer og afro-amerikanere. Flere forteller at de er i tvil om hva de skal stemme, men Dagen møter også erklærte Clinton- og Trump-velgere. Henry Cox, som sitter i rullestol, er kritisk til at Clinton vil stramme inn på våpenrettighetene, men har heller ikke uten videre sansen for Trump. Moren Ole Cox forteller at hun reagerte sterkt på at Trump tilsynelatende gjorde narr av en handikappet journalist.

– Jeg kommer til å stemme på Jesus,erklærer 84-åringen.

Femte scene

I et radiostudio i tredje etasje over Broadway, nesten helt nede på Manhattan, sitter forfatteren og kristenkjendisen Eric Metaxas og prater med gjester to timer hver dag, mandag til fredag. Lydbølgene når lyttere bak bilratt, på arbeidsplasser og ved kjøkkenbord over hele USA. Metaxas legger ikke skjul på sine sterke republikanske sympatier. Han beskriver Hillary Clinton som korrupt og en ødeleggende kraft for Amerika, og mener at kristne uten tvil bør støtte Trump.

– Folk ser ikke hva som står på spill. Det dreier seg om framtiden til republikken,sier Metaxas til Dagen.

Én hovedsak

Kristne som støtter Trump, viser særlig til at han har lovet å utpeke konservative dommere til Høyesterett. Det er ni medlemmer i denne domstolen, og de sitter i utgangspunktet på livstid. De har ansvar for å bedømme om lover politikerne vedtar, samsvarer med grunnloven. Dermed har de stor innflytelse på viktige prinsipielle spørsmål. For konservative kristne gjelder det ikke minst abort, familiespørsmål og forståelsen av religionsfrihet. Man tar for gitt at Clinton vil utnevne liberale dommere.

LES:Abortdommen som fortsatt splitter USA

De to presidentkandidatene har forårsaket uvanlig harde fronter mellom kristne - og gjort mange rådville om hva de skal gjøre ved valget i november.

Vellykkede fornærmelser

Over gaten fra studioet til Metaxas og hundre meter lenger ned i Broadway, ligger det evangelisk kristne King´s College. Det har en konservativ teologisk og ideologisk profil. Metaxas er tilknyttet denne utdanningsinstitusjonen som foreleser, men har ikke bare meningsfeller blant de ansatte.

– Det ble sagt om Trump at man ikke kan fornærme seg hele veien til Det hvite hus, sier førsteamanuensis Paul Innes til Dagen. Han underviser i statsvitenskaplige emner.

Men nå lurer Innes på om det faktisk er mulig. Innes tror Det republikanske partiet lider av at toppolitikerne oppfattes som en beskyttet elite, som mangler kontakt med problemene folk flest opplever.

– Ingen Reagan

Under presidentvalget i 1980 ble den republikanske presidentkandidaten Ronald Reagan, som var tidligere skuespiller, anklaget for å være altfor høyreorientert og overflatisk. Det såkalte kristne høyre var blant hans viktigste støttespillere og bidro til å sikre ham seieren. Dette til tross for at han selv var en langt mindre typisk representant for denne gruppen enn motstanderen, demokraten og søndagsskolelæreren Jimmy Carter. Carter ble imidlertid beskyldt for å ha sviktet kristne hjertesaker under angrep i sin første presidentperiode, mens Reagan fikk tillit i blant annet abortsaken. Reagan er den eneste skilte presidenten i amerikansk historie. Hans andre kone, Nancy, ble kjent for å bruke astrologer, noe som også skal ha påvirket ektemannen.

Heller ikke Trump har markert seg med en from livsholdning, og han er gift for tredje gang.

– Kan Trump sammenliknes med Reagan?

– Reagan visste hva han snakket om. Det gjør ikke Trump, sier Innes.

Men han er også bekymret for Clinton. Han tror hun vil «føre krig mot kristne på vegne av LHBT-lobbyen» - altså interessegrupper for seksuelle minoriteter. Det har vært flere rettsprosesser i USA der blant annet kristne fotografer, bakere og blomstrehandlere er blitt saksøkt for diskriminering fordi de har har avslått å medvirke ved homobryllup av samvittighetsgrunner.

LES:– Trump er født på ny

Krig om Trump

I hovedstaden Washington D. C. sitter den tidligere trofaste republikaneren Michael Cromartie, som er visepresident i den ideologisk konservative tankesmienEthics & Public Policy Center.

Denne gangen har han ikke tenkt å stemme. Han mener at nærmest hvilken som helst annen republikansk kandidat enn Trump kunne slått Hillary Clinton. Forklaringen hans er at den negative holdningen til henne er så utbredt - til tross for at hun har mye erfaring og store kunnskaper. Han beskriver nominasjonen av Clinton som «frastøtende».

– Problemet er at hun og ektemannen later til å tro at de er hevet over loven og lever i en korrupt boble. Epostskandalen er ikke et problem bare fordi den nasjonale sikkerheten er satt på spill, men på grunn av arrogansen hun utviser, sier Cromartie til Dagen.

Han har forståelse for at noen kan stemme på Trump fordi de har et håp om at han vil utnevne konservative dommere til Høyesterett. For Cromarties del er det likevel ikke nok - og han er ikke sikker på at det faktisk vil skje.

Cromartie beskriver Trump som farlig, ustabil og narcissistisk. Selv om han forstår at man kan se Trump som et mindre onde enn Clinton, tror han mange kristne vil la være å stemme.

– Det pågår en stor krig blant evangeliske kristne om Trump, sier Cromartie.

Advarer og anbefaler

Nesten halvparten av evangeliske pastorer har ikke tatt stilling til hvem de skal stemme på, ifølge enfersk undersøkelse fra LifeWay Research. 38 prosent oppgir at de vil stemme på Trump, mens 9 prosent sier de vil stemme på Clinton.

En meningsmåling utført for Pew Research Center i sommer viste at til tross for kritikken fra flere kristne ledere, vil78 prosent av evangeliske kristne stemme på Trump. Noen kommentatorer hevder imidlertid at oppslutningen i denne målingen blirblåst opp med 15-20 prosentpoeng fordi begrepet evangelisk kristen blir forstått som «hvite, ikke-latino protestanter som definerer seg som evangelikale eller gjenfødte kristne».

Rundt hver fjerde amerikaner regner seg som en evangelisk kristen, og gruppen er sammensatt - både etnisk og ideologisk.

Skarp retorikk

Harde anklager hagler mellom noen av gruppene som hevder å representere evangeliske kristne. I forrige uke signerte en rekke kristne ledere - blant andre nevnte Eric Metaxas og den norskættede teologiprofessoren Wayne Grudem -et åpent brev der de ber progressive eller liberale kristne om å «omvende seg fra arbeidet som ofte fremmer en destruktiv, liberal politisk agenda».

Brevskriverne understreker at de ikke går inn for noen bestemt kandidat, men teksten inneholder skarp kritikk av Hillary Clinton og Barack Obama. Man mener Clinton med visse uttalelser har erklært «åpen krig» mot kristne og kirken.

Beklager disputt

Mer liberale kristne organisasjoner som Sojourners og New Evangelical Partnership blir kritisert for å fremme progressive saker - ikke minst som har med kjønn og seksuell legning å gjøre. Richard Cizik, som leder sistnevnte organisasjon, mener de har et bibelsk syn når de hevder at problemene USA står overfor, dreier seg om gode arbeidsplasser, klimaendringer, økonomisk rettferdighet og rasefordommer.

– Hvor trist er det ikke med en disputt blant brødre og søstre i Kristus. Er det dette Fredsfyrsten ønsker? Jeg tviler på det,sier Cizik til Religion News Service.

Angriper Trump

En motoffensiv fra blelansert i brevs form før helgen. «En erklæring fra amerikanske evangelikale om Donald Trump» er signert av en rekke ledere med bred etnisk bakgrunn.

«Herr Trump har gitt næring til hvit amerikansk nasjonalisme ved å appellere til fremmedfrykt og religiøs intoleranse på bekostning av evangeliets verdier, demokratiske prinsipper og viktige internasjonale relasjoner», heter det i brevet. Blant underskriverne er også de som blir kritisert for å fremme «progressive saker».

De understreker at Clinton både blir støttet og mistrodd av en stor bredde av kristne. Men som evangeliske kristne vil de «ganske enkelt ikke tolerere» det de mener er fordommer om rase, religion og kjønn som de mener Trump har bidratt til.

LES:Den uspiselige og den tungt fordøyelige

Stoler på Gud

Michael Cromartie er varsom med ordvalet, mener mange «har vist en minimal etisk navigeringsevne» i sin støtte til Trump.

– Noen mener at USAs framtid står på spill i dette valget?

– Det hører jeg hvert fjerde år, at alt kommer til å gå under, sier Cromartie.

Han mener det er dårlig teologi å tro at alt avhenger av hvem som blir president.

– Historien er full av overraskelser. Jeg forstår bekymringen for Høyesterett, men kristne har levd og lever under verre regimer. De finner måter å leve på.

– Hva gir deg håp?

– Troen på Guds allmakt. I siste instans er det han som styrer.

Les Dagens lederartikkel:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));