Sammen med de andre
«Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie.»
Jeg har besøkt flere menigheter på misjonsfeltene. Mye er forskjellig. Formene skifter. Men når misjonærer har tolket forkynnelse, vitnesbyrd og salmer, har jeg blitt opptatt med hva de samles om.
Gang på gang har jeg kjent: Jeg hører sammen med disse. Vi lever av de samme bibelfortellingene. Vi kjenner den samme frelseren. Vi bekjenner den samme troen. Vi har den samme respekten for apostlenes ord. Vi tilhører den samme familien.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ef 2:19–22 handler nettopp om denne store verdensvide familien: «Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.»
Den kristne enheten uttrykkes her med forskjellige bilder: Vi er borgere av det samme rike, tilhører samme familie, bygges opp til et Guds hus. Templet i Jerusalem var bare et skyggebilde av denne boligen.
Kanskje er det også nødvendig å minne om at denne enheten ikke er basert på at «vi har det trivelig sammen». Nei, fundamentet for Guds tempel er lagt i Bibelen – av Guds apostler og profeter. Den grunnvollen er den eneste som er solid nok.
