Jeg – en helgen

«For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.»

I utgangspunktet er jeg ikke komfortabel med en slik selv­erklæring.

Jeg kan huske en sommer på 90-tallet. Jeg skulle delta på Ungdommens Landsmøte, og mottoet for møtet var «Et hellig folk». Vi fikk en T-skjorte med denne teksten. Brukte jeg den på byen i dagene før møtet? Neppe.

Men nå, etter å ha lest Efeserbrevet flere ganger, våger jeg overskriften «Jeg – en helgen» – for her kan jeg forklare hva som menes. Guds apostel sier nemlig om hver eneste kristen: Han/hun er «helliget» og «renset».

Vi er som en brud som kommer fram til alteret i en hvit brudekjole. Det er Gud som fører oss fram for sitt ansikt i denne drakten. Det er han selv som har helliget og renset oss.

I Ef 1:4 omtales vi slik enkeltvis. «For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.»

I 5:27 omtales vi kollektivt på denne måten. «… slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig.»

Altså: Den enkelte av oss er helliget og tilhører et fellesskap som er helliget. All synd er tilgitt. Vi tilhører ham. Vi er kledd i bryllupsdrakt. Vi er «ren og rettferdig, himmelen verdig». Jeg – en helgen? Ja.

I morgen skal vi sette dette inn i den store sammenhengen.

Trenger du mer åndelig påfyll?