Refleksjoner fra et tidligere SOB-medlem
Jeg sa ja til å la meg intervjue av Dagen i forbindelse med en artikkelserie om Sannhetens Ord Bibelsenter der jeg var medlem i 15 år. Min hensikt var å få avdekket de usunne forholdene i menigheten, og med håp om at menigheten kanskje kan bli det pastor Normann Olsen ønsket da han startet i 1994, nemlig «en menighet som bare gjør Guds vilje».
Med vilje ønsket jeg å skjerme min familie, men erfarer nå at min bror tilkjennegir sitt slektskap med utbryteren. Jeg fortalte derfor heller ikke at vi begge hadde blitt rådet til ikke å ha kontakt med nær familie. Vår onkel ble vi frarådet å ha kontakt med da han kunne ha en dårlig, for ikke å si farlig, innflytelse på oss. Onkel forsto selvfølgelig ikke hva som hadde skjedd med sine tilsynelatende oppegående nevøer, begge selvstendige næringsdrivende og vant til å ta egne avgjørelser.
Min bror reagerte selv på noe av det vi ble rådet til og advart mot i menigheten, men sa at det er best vi følger det de sier. Han fikk nok styrket sitt standpunkt da han så hva som skjedde med meg etter å ha vært «ulydig» mot ledelsen og reist på tur mot deres fraråding. Hvem ønsker å bli rammet av klare symptomer på hjerteinfarkt (heldigvis falske), tolket av ledelsen som konsekvenser av ulydighet.
Leserne må jo spørre seg, og jeg stiller meg selv spørsmålet; hvordan kan oppegående mennesker legge seg under et slikt regime? Mitt lille resonnement går ut på følgende. Det var ikke slik i begynnelsen. Vi hadde hyggelige sammenkomster og fine turer, ja et godt fellesskap. Vi fikk oppmuntringer, ros, gode råd og mye bra undervisning. I en slik setting aksepterer man å få råd som i blant «skurrer».
