PRESTEMANGEL: En innlysende årsak til den økende prestemangelen er åpenbart den teologiske utviklingen Dnk har gjennomgått de siste tiårene, der man har åpnet for lærepluralisme i saker som dypest sett berører sentrale kristne trossannheter, skriver Fredrik Stormark.
Gorm Kallestad, NTB Scanpix
Prestemangelen, presteutdannelsen og «hypotesen Gud»
Man må ikke glemme at prestetjenesten
ikke primært springer ut av nøytral kunnskap,
den springer ut av og henter sin kraft fra troen.
Den norske kirke (Dnk) opplever økende prestemangel. De teologiske fakultetene forsøker sammen med kirken å snu utviklingen og har lansert flere kampanjer for å rekruttere flere prestestudenter. Nå er det ingenting galt med rekrutteringskampanjer, men at det løser prestemangelen på lang sikt er tvilsomt. For problemet er trolig ikke at ingen vet om utdannelsen eller at ingen har lyst, sannsynligvis sitter det dypere.
En innlysende årsak til den økende prestemangelen er åpenbart den teologiske utviklingen Dnk har gjennomgått de siste tiårene, der man har åpnet for lærepluralisme i saker som dypest sett berører sentrale kristne trossannheter. At fremtidige prestespirer får kalde føtter er derfor ikke overraskende, ettersom de ville fått ansvaret med å forkynne Ordet «klart og rent». Det er egentlig som forventet.
Men utviklingen i Dnk er trolig mer et symptom enn den egentlige årsaken. For de stemmene som har drevet frem utviklingen i Dnk og gitt den teologisk legitimitet, om de er biskoper, prester eller teologer, har alle blitt utdannet et sted. De er «barn av sin utdanning», en utdanning der mange opplever at klarhet og tydelighet over tid er erstattet med uklarhet og tvil.
