Når ord skifter mening

Forrige uke skjedde det en usedvanlig oppdatering på nettsidene til den store, engelskspråklige ordboken «Merriam-Webster». Oppdateringen illustrerer hvor langt ut på viddene vår tids identitetspolitikk er i ferd med å komme.

De siste ukene har det vært mye ståk rundt president Trumps nominasjon av Amy Coney Barrett som ny høyesterettsdommer i USA. I USA har høyesterett mye makt og samspillet (ev. motspillet) med lovgiverne er svært forskjellig fra hvordan det er her på berget.

Trumps nominerte er politisk mer konservativ enn sin forgjenger, og har også en mye mindre aktivistisk forståelse av høyesterettsdommernes rolle. Det gjør henne omdiskutert, og demokratene er villige til å gjøre nesten hva som helst for å hindre henne i å få dommerjobben.

Det usedvanlige inntraff da Coney Barrett svarte på et spørsmål om diskriminering av homofile og transpersoner. To ganger brukte hun uttrykket «sexual preference» (seksuell preferanse) i svaret sitt.

Dette rystet spørsmålsstiller, senator Mazie Hirono, i grunnvollene og senatoren framstår som overveldet av sjokk. Hvordan er det mulig å bruke et så nedsettende og støtende uttrykk? Dette er jo et uttrykk som antyder at seksualitet er noe som kan velges.

Det interessante er at folk på venstresiden, inkludert forkjempere for LHBTI, fram til tirsdag 14. oktober 2020 tilsynelatende ikke har hatt problemer med å bruke dette uttrykket. Presidentkandidat for demokratene, Joe Biden, har for eksempel brukt det ved en rekke anledninger i den pågående valgkampen uten at noen har påpekt at det er galt.

Dessuten er det også i bruk i skriftlige publikasjoner fra LHBTI-aktivister. Men fra og med tirsdag 14. oktober ble det klart at man ikke lenger kan bruke dette uttrykket uten at man krenker folk og avslører seg selv som homofob, transfob og trolig en rekke andre diagnoser.

Samme ettermiddag ble også ordbokdefinisjonen i nettversjonen av «Merriam-Webster» endret, slik at «sexual preference» fra nå av står som et eksempel på nedsettende og støtende bruk av ordet «preference».

Dette er et glimrende eksempel på mye av den galskapen vår tids identitetspolitikk medfører. Ord redefineres bokstavelig talt over natten. Det blir umulig å henge med. Det som oppfattes nøytralt den ene dagen er dypt krenkende den neste.

Og saken blir ikke bedre av at dynamikken i mye av ordskiftet, ikke minst i sosiale medier, er av en slik art at én feil kan være nok til at noen havner i unåde og får blokkert videre karrieremuligheter.