SORTERING: Vi må forstå at hvis vi velger mer sortering, får vi et samfunn med økende effektivitetskrav. Vi kommer alle til å bli påvirket av dette, og risikerer at samfunnet tar skade. Vi risikerer langsomt å bli mindre sensitive for lidelse og sykdom, sa Ola Didrik Saugstad i sin tale på Tryggheim. Etter talen deltok han i en panelsamtale med ekteparet Solrunn og Hans Børge Ånestad, som har et barn med ryggmargsbrokk. Samtalen ble ledet av Tryggheim-lærer Sofie Braut.
Tarjei Gilje
Menneskeverd under press
Når vi tenker tilbake på folkemordet i Rwanda, når vi ser syriske flyktninger på fjernsyn og hører at deres tilværelse før krigen var omtrent som vår, bør de fleste spørre seg selv om ikke dette kan skje andre steder, også hos oss i neste omgang.
7. april for 25 år siden, i 1994, brøt det ut et folkemord hvor mellom 800.000 og 1 million mennesker ble drept i løpet av 100 dager. Dag og natt i tre måneder ble det drept fem mennesker i minuttet, verken gamle eller unge ble spart. Gravide kvinner og deres fostre ble drept.
I tillegg til omfanget av grusomhetene var det noe annet som karakterteriserte dette. Mordene ble ikke utført av soldater, men av vanlige folk. Folk trakk kniven og drepte naboen. Folk som hadde levet i fred med hverandre, kanskje gått i samme kirke i årevis, ble over natten forvandlet til drapsmenn.
Jeg refererer selvfølgelig til folkemordet i Rwanda hvor hutuene begynte å drepe tutsiene. I en artikkel i Vårt Land 15. april beskriver førsteamanuensis ved NLA Høgskolen Terje Skjerdal disse grusomhetene. Drapene begynte dagen etter at president Juenal Habyarimana ble skutt ned i et småfly utenfor hovedstaden Kigali.
