Med Trump på vei ut kan vi håpe igjen

Joe Biden er ikke noen frelser. Blant annet i abortspørsmålet har han et helt annet standpunkt enn kirkesamfunnet han tilhører. Men nå blir det forhåpentligvis lettere å snakke sammen igjen. Skjønt, det er heller ikke sikkert. Men vi kan håpe. For både Biden og Kamala Harris er ledere som appellerer til håpet i stedet for frykten, som ønsker at vi lytter til hverandre i stedet for å skjelle hverandre ut.

Donald Trump kjempet for mange gode saker, og hadde mange legitime anliggender. Men han var uegnet til å lede et land. Han appellerte til det verste i mennesker i stedet for det beste. Da risikerer man å tape også når man tilsynelatende vinner.

Det er ingen grunn til å hovere over de mange amerikanerne som stemte på Trump. Deres fortvilelse kunne også vært vår. Som sosialdemokratisk innstilte nordmenn trenger vi litt hjelp for å forstå hvorfor så mange amerikanere også denne gangen stemte på Trump. Den hjelpen bør vi søke der den er å finne. Det er naivt å tro at den misnøyen som banet vei for Trump kommer til å forsvinne med det første. Det er ikke mer enn fire år til neste valg.