Lager Jesus av grønnsaker

Diab Badarneh (49) fra Nasaret har skåret ut 15.000 grønnsaksfigurer siden den natten han stod opp og laget Jesus.

Han er fem år. Likevel arbeider han. Noen må jo plukke oliven fra de høsteklare trærne i hagen før den nådeløse Nasaret-solen tar dem. Noe måtte han også gjøre for å glemme. For å unnslippe jaget fra stemmen til sin far: «Du er en hund, Diab.»

Navnet hadde han fått av sin bestemor. Det var bare henne, for hans mor døde noen knappe timer etter å ha født ham. Var det hans feil? I hvert fall føltes det slik der han gikk fra tre til tre mens resten av byen fremdeles lå og sov.

– Jeg rakk aldri å kjenne lukten av min mor; men jeg sørger ikke lenger. Nå svelger jeg de tårene som tidligere rant nedover kinnet mitt. Grønnsakene og Gud har vist meg veien fram i livet.

Tilgivelse

Det var Bergensavisen som først omtalte Diab Badarneh. Den 49 år gamle bergenseren lager alt fra Jesus til Bryggen og Madonna med frukt og grønnsaker som sine byggeklosser. Han kaller seg en arkitekt.

I et hjørne av rommet står Genesaretsjøen. Den skal snart bli foreviget og henges opp sammen med rundt 20 andre bilder som fyller veggene i den lille leiligheten i Bergen. Utstillingen rekker bare å glimte med sin tilstedeværelse i et par dager.

Allerede i morgen skal agurkene, som danner skrogene til de to båtene på det konditorfargede vannet, bli til salat. Frelseren, som står plassert med utstrakte armer foran en sol som er på vei ned, skal bli til kålrotstappe.

Stikkordene er jul og varme. Fra de fargerike kunstverkene som rammer inn stuen hans, til Nazareth-kakene som ligger foran ham på bordet og venter på å bli spist.

Diab forteller at motivasjonen bak grønnsakskunsten har rot i en evne til å tilgi, og et driv til å alltid se det gode i mennesker.

– For min far var jeg bare gutten som tok livet av hans kone. Det vanskeligste jeg noen gang har gjort var å tilgi ham.

Hans første verk

Mørket regjerer selv om klokken bare er fire. Over 15.000 grønnsaksfigurer har det blitt siden den morgenen Diab våknet opp og laget Jesus.

– Jeg var elleve år, og hadde ikke fått sove om natten. Jeg lengtet etter min mor og kjente meg alene. Da solen stod opp neste morgen gikk jeg rett ut på kjøkkenet og laget ham. Siden den gang har jeg fortsatt. Ifølge ham selv ble det neste kunstverket Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem.

Ved siden av skjærefjølen på kjøkkenbenken står det et verktøysskrin. Her har han kniver, skrujern, binders, og en hel haug med spiker.

– Min bestemor lot meg ikke bruke kniv, sier han og spidder et salatblad med en spiker slik at det fester seg til en stor kålrotbit, eller Jesu legeme for å være presis.

Sorgfull sang

Diab har tidligere jobbet som kokk i Bergen fengsel. Gjennom matlagingen fikk han nær kontakt med noen av de innsatte. Det kom til et punkt hvor tilliten ble større enn det samvittigheten hans kunne tillate. Når noen ønsket å dele personlige opplevelser med ham, var han derfor klar på hvor grensene gikk.

– Jeg er kokk og lager mat. Jeg er ingen psykolog.

Nå er han arbeidsledig. Likevel hender det at han blir leid inn til barneselskaper eller andre festligheter.

– Jeg kunne ha gjort som mine brødre og blitt mekaniker eller ingeniør, men Gud bestemte at jeg skulle gjøre dette, og det er jeg fantastisk glad for.

Diab synger ofte når han sitter ved kjøkkenbenken og skjærer ut figurer av frukt og grønnsaker. Venner karakteriserer sangstemmen hans som full av sorg. Han tror også det kan skyldes opplevelser fra barndommen.

– Når din far slår deg skal du synge, sa min bestemor alltid.

Savner uanmeldt besøk

Diab var 19 år da han kom til Norge. Den gangen kunne han verken skrive eller lese, men han ønsket å studere.

– Min far fikk flere barn, og de ble skolert i lesing og skriving av en nabo. Bestemoren min sa: «Kan ikke Diab få være med dere?» Svaret var alltid det samme, så jeg ble stående og leke med frukten, sier han og mimrer:

– Bestemoren min hadde alltid lommene fulle av epler.

Diab forteller at han ofte følte sjalusi overfor andre ungdommer, og tilføyer:

- Nå har jeg imidlertid lest både Bibelen og Koranen. Selv om Jesus er i mitt hjerte, omfavner jeg også profetene i Islam. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle meg. Det eneste jeg kan si er at min kjærlighet til Gud er stor.

Valget falt på bibelskole, Tjelsås i Oslo hvor han begynte i 1991. Der fant han også kjærlighet. En kjærlighet som skulle vise seg å ta slutt.

– Min kone var fra Sunnmøre, og vi fikk fem barn sammen. Nå har vi vært skilt i 15 år.

Allikevel føler han seg ikke ensom.

– Jeg har barn og barnebarn, og så har jeg kunsten min. Hvis jeg skulle savne noe, måtte det være at noen kommer på døren min uanmeldt og sier «her er jeg». Det er hjerteskjærende at ingen gjør det lenger. Jesus banker på hver eneste dør, men ingen slipper ham inn. Jeg ønsker at noen skal banke på min dør.

Bodde hos jøde

Diab forteller om oppveksten sin i Israel, og hvordan han allerede som elleveåring valgte å dra fra fruktgården til besteforeldrene sine for å finne annet arbeid. Familien hans, som stammer fra Galilea, var opprinnelige uten religion. Det var det som drev ham til å lære og undersøke de ulike trosretningene selv. Han snakker om sitt forhold til jødene, og hvordan han fikk hjelp av dem når han trengte det mest.

– Jeg spiste med dem, jeg arbeidet hos dem, og de aksepterte meg. De kjøpte klær til meg og gav meg tak over hodet.

Hans søken etter arbeid førte ham til Eilat der den jødiske marokkaneren Robert bodde.

– Han sa til meg; Diab, vi er Abrahams barn vi to. Da jeg drog til Norge fikk jeg tusen dollar av ham.

Ønske om fred

Det regner i Bergen. Inne i den julepyntede stuen er det varmt.

– Jeg elsker julen, sier Diab.

Han synes det er vanskelig å bare forholde seg til én religion, fordi det finnes så mange konflikter i verden som ifølge ham kan være konsekvensen av nettopp tro. 49-åringen har venner fra både Israel og Palestina – mange av dem er også kristne.

– Jeg har en drøm om at alle en dag skal kunne spise frukt og grønnsaker fra samme tallerken.