La «kirkebåten» ha rett kurs

Biskopen i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, bruker i sitt innlegg i Dagen 6/11 det gamle, gode bildet «båten» (skipet) om Den norske kirke. Det er tydelig at han ber de som nå vurderer sitt medlemskap om å bli om bord. Eller i hvert fall «gi seg selv god betenkningstid og ikke handle overilt».

LES: Bli om bord i Den norske kirke

Dette rådet er viktig i mange av livets situasjoner. Men i denne sammenheng er det vel riktig å si: Det er neppe mange av de som sliter med dette spørsmålet i forbindelse med lærestriden nå, som ikke har gitt seg god betenkningstid.

Trolig er den største gruppen slike som lenge har vært anfektet ved å beholde sitt medlemskap i en kirke som stadig har vist seg rede til å neglisjere Skriften og bekjennelsen. Ikke minst ved de mange avgjørelser som er tatt over lang tid i denne saken.

Dette er kirkemedlemmer som har levd med håpet om at Dnk. ville «ta rev i seilene» og avvise vranglæren, som lenge har fått innpass i denne «store kirkebåten» ved god hjelp av liberale prester og biskoper.

Men, kjære biskop, det som det nå gjelder om er ikke det som biskopene enstemmig roper fra broen: Hold sammen! Dette behøver ikke å splitte oss!

Et annet kommandorop burde gis: Hold kirkeskipet på rett kurs! Vik ikke av fra kartet! Følg kompasset og losens beskjed!

Dette er biskopenes hovedkall, å sørge for at kirkebåten ikke forandrer retning bort fra Bibelens lys og lei, men følger det som er åpenbart oss av Gud, både når det gjelder frelsen og livet. Så folket om bord ikke blir ført vill og i ulykken fordi de ble fratatt Guds råd og vilje.

Forstår jeg biskopen rett, omtaler han bispemøte-vedtakene vedrørende vigsel, som «to likeverdige syn». Tenk, det kan en si, selv om det ene synet motsier Guds ord! Slik undergraves Skriftens autoritet!

Hva er alternativet, spør Nordhaug. Som om bispemøtets holdning og vedtak var eneste forsvarlige mulighet når en står overfor avgjørelsen om å tilpasse kirkens lære etter menneskers ønsker. Den fremste til å svare rett på spørsmålet burde være biskopen selv. Men det blir ikke gjort av ham og heller ikke av de andre i kollegiet.

Alternativet er å holde fast på Guds åpenbaring om dette, som har vært forkynt i kristenheten til nå. La den fortsatt være kirkens eneste liturgiske uttrykk for vigsel ved ekteskaps-inngåelse. Og ikke gjør Guds råd til et forhandlingstema hvor en må «gi og ta» for å bli samstemt, og heller ikke til et spørsmål om kirkelig demokrati.

Et motsatt forslag grunnet på Bibelens ord hadde vært et sant og sterkt budskap til Kirkemøtet, selv om bare noen biskoper ville bringe det.

SYNSPUNKT: Hva er alternativet?

Det understrekes at vedtaket om vigselsliturgi for likekjønnede er omforent. Altså er en blitt enige om at noe kan legges til Skriftens ord, så samliv og ekteskap også skal gjelde andre enn én mann og én kvinne. Men dermed aksepteres det av samtlige biskoper, at kirken kan handle mot Guds åpenbaringsord med den følge at en velsigner synd.

Dette styrker ikke tilliten til det som er sant og rett, men bekrefter enighet om det som er galt. En slik bispemøte-gjerning burde ikke gis betegnelsen «klok og forsvarlig» og enda mindre er den verd «stor honnør»!