Kristi stedfortreder?

Hvordan er det mulig at milliarder av mennesker som gjennom tidene har bekjent sin tro på Jesus Kristus, ikke har akseptert – eller ikke forstått – at det er Den Hellige Ånd som er Kristi stedfortreder på jorden?

Dette er jo så tydelig forkynt! Enhver som er rimelig godt kjent med innholdet i Skriftene i Bibelen, kjenner trolig til Jesu Kristi løfter om Talsmannen, Den Hellige Ånd, som skulle komme og overta Fars-rollen når Kristus var vendt tilbake til Himmelen (Joh. 14. 15–21).

Så kan man spørre: Hvordan er det mulig at Den romersk-katolske kirke (Romerkirken) følger tradisjonen å innsette mennesker, paver, som blir titulert Kristi stedfortreder? Kristus forkynte jo også at man ikke skulle kalle noen på Jorden Far (pave; latin papa = far) (Matt. 23:8–12).

Vel, Romerkirken lærer at Den Hellige Ånd er en av tre personer i Guddommen, slik sett er den på linje med bekjennelsen i lutherske kirker. Men, i de romersk-katolske lærevedtektene er nedfelt at Tradisjonen (foranderlig) skal rangeres over Skriftene (uforanderlige), det vil si – for katolikker er Tradisjonen viktigere enn Guds Ord, som er Kristus (Joh. 1:1 ff, Åp. 19:11–13). Da forstår man hvor galt det kan bli.

Kristus selv forklarte hvorfor mennesker blir forført, og dette gjelder for alle tider: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds Kraft.» Paver og prester som bekjenner seg til den katolske Tradisjonen, burde kjenne Skriftene, men kan umulig kjenne Kraften, Den Sanne Ånd. De har jo forkastet Ånden som Kristi stedfortreder på Jorden! Da er det ikke bemerkelsesverdig at også annen vranglære har fått grobunn. En av Den Hellige Ånds oppgaver er å veilede Kristi etterfølgere i Sannheten, som er Guds ord. Den Hellige Ånd veileder aldri imot Ordet.

Jeg vil nevne noen få gjenkjennelige og enkle eksempler på annen ubibelsk lære i Romerkirken: Paven kårer døde mennesker til helgener; dermed har han utnevnt seg selv til dommer over Gud og Kristus, for bare Skaperen og Sønnen, som ser og vet alt om mennesket, kan avgjøre hvem som dør rettferdig eller ikke.

For, mennesket blir ikke rettferdiggjort av (synlige) gjerninger alene (Rom. 4). Videre: Paven og hans prester forfører katolikker til å påkalle døde (som er åndemaning og forbudt ifølge Guds Ord) (5. Mos. 18:10–12); de anbefaler bønner til helgener, skytsengler og Jesu mor.

Hva med avlat? Jo, det sies at denne formen for pengeutpressing er avskaffet, men det stemmer ikke helt. En del prester tar fremdeles penger for å be for menighetsmedlemmer. Det får så være, det ene er vel ikke verre enn det andre nevnte. Overgrep mot barn og unge gutter innen kirken, er også et resultat av misforståtte bibeltekster; ekteskap og familieliv er forbudt for Romerkirkens prester.

Det underlige er: Mange som kjenner og har forstått Skriftene, har likevel forlatt Sannheten og konvertert til katolisismen. Noen har fortalt at det avgjørende har vært at gudstjenestene i Romerkirken er mer visuelle og gir større «opplevelser». Andre konvertitter føler at de får mer intellektuell tilfredsstillelse enn i en «vanlig» menighet.

Eller de vet at man blir regnet for intellektuell om man er katolikk, og det motsatte om man tilhører en bedehusmenighet. Forfengelighet, følelser og komplekser kan «tilgi og tåle» meget, også vrang lære og kirkelige tradisjoner som ikke hører hjemme i bibelsk sammenheng.

Vatikanstaten, med Romerkirken og Sveitsergarden, har betydelige rikdommer, verdslig pomp og prakt og makt – og paven opptrer som var han «kongen over alle verdens konger», blir hyllet av store folkemasser og ser ut til å nyte det. Det romersk-katolske imperiet ligner slett ikke på den menigheten som ble grunnlagt av Peter, selv om Romerkirken med dens paver gjennom tidene har ment de er åndelige arvtakere av nevnte.

Tror man for alvor at Romerkirken er en sann Kristi kirke, er man åndelig blind. Guddommen bor heller ikke i kirkebygninger, uansett hvor tårnhøye og praktfulle de er å se på. Ifølge Kristus bor Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd i og hos mennesker som tror og lever etter Skriftene, Guds ord.

Hvor mange millioner mennesker verden over som er forført av paven og hans kirke gjennom tidene, vet ingen, unntatt Han som skal dømme levende og døde. Paven er et feilbarlig menneske, og ikke Kristi stedfortreder på jorden. Romerkirken og paven passer til Åpenbaringens beskrivelse av Skjøgen og Den falske profet.

Den norske (vranglærende) kirke samarbeider «godt» med Den romersk-katolske. Også enkelte frimenigheter som er grepet av tidsånden, har begynt å flørte med forkynnere som bekjenner seg til den romersk-katolske tro. Det er ikke oppsiktsvekkende. Vranglærere og vranglærte trives i hverandres selskap.